Tifinagh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tifinagh
Tifinagh
Trespråklig veiskilt i Algerie, der den midterste versjonen er på Tifinagh.
Språk Berbiske språk, Tarifit, Kabylsk, Tuareg, m.fl.
I bruk Siden 200-tallet f.Kr.
Avstamning Førkananittisk
 → Fønikisk
  → Tifinagh
Skriveretning venstre-til-høyre
ISO 15924 Tfng
Unicode U+2D30 til U+2D7F

Tifinagh (berbisk latinsk: Tifinaɣ; ny-tifinagh: ⵜⵉⴼⵉⵏⴰⵖ; berbisk-arabisk: تيفيناغ) er en epigrafisk skrift og en rekke abjadiske og alfabetiske skrivesystemer benyttet av en del berbiske folk, særlig tuaregene, for å skrive berbisk.

En moderne avledning av det tradisjonelle skriftspråket er ny-tifinagh som ble introdusert på 1900-tallet. Det er ikke i utstrakt bruk i henhold til daglig kommunikasjon, men tjener til å sikre en berbisk identitet politisk og symbolsk. En noe modifisert versjon av det tradisjonelle skriftspråket, kalt for Tifinagh Ircam, er benyttet i et begrenset antall barneskoler i Marokko ved lærling av berbisk.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

En Ircam-versjon av ny-tifinagh.

Tifinagh kan ha nedstammet fra et skriftspråk som en gang var kalt for libysk (libyque) eller libisk-berbisk skrift, skjønt dets opphav er uklart og usikker.[1] Det var i omfattende grad benyttet av berbiskalende over hele Nord-Afrika og ut til Kanariøyene. Det er attestert fra 200-tallet f.Kr. og fram til 200-tallet e.Kr. Dets opphav er usikkert, men en del forskere har forslått at det er beslektet med kartagisk eller fønikisk alfabet.[2] Selve ordet tifinagh er et substantiv i hunkjønn flertall mens dets entallsutgave er (i tamasheqdialekten) tafineqq. Det betyr «fønikiske (bokstaver)», i henhold til de mest utbredte teorier.[3]

Det er to varianter av tifinagh: en østlig og en vestlig. Den østlige varianten ble benyttet i hva som i dag er Constantine og regionen Aurès i Algerie, og i nabolandet Tunisia. Det er den best forståtte utgaven grunnet oppdagelsen av flere numidiske flerspråklige inskripsjoner på libysk og kartagisk (hovedsakelig ved Dougga i Tunisia). 22 bokstaver ut av 24 har blitt tolket. Den vestlige varianten var mer primitiv. Den ble benyttet langs kysten av Middelhavet fra Kabylia i Algerie og til Kanariøyene. Det benyttet 13 ekstra bokstaver.

Libysk-berbrisk skrift var rent abjadisk; det hadde ingen vokaler. Geminasjon (konsonantfordobling) ble ikke markert. Skrivingen skjedde vanligvis nedenfra og opp, skjønt også fra høyre mot venstre, og selv i andre rekkefølger har blitt funnet. Bokstavene kunne få annen utforming når de ble skrevet vertikalt sammenlignet med når de ble skrevet horisontalt.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • O’Connor, Michael (1996): The Berber scripts. The World’s Writing Systems, red. William Bright & Peter Daniels, New York: Oxford University Press, s. 112–116
  • Savage, Andrew (2008): «Writing Tuareg – the three script options» i: International Journal of the Sociology of Language 192, s. 5–14

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tifinagh – bilder, video eller lyd