Sarah Bernhardt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sarah Bernhardt omkring 1860, Fotografi av Nadar.

Sarah Bernhardt (født 22. oktober 1844[1] i Paris, død 26. mars 1923) var en fransk skuespillerinne, ofte omtalt som «historiens mest berømte skuespillerinne».[2] Bernhardt ble berømt på Europas teaterscener i 1870-årene, og var sterkt etterspurt både i Europa og i USA. Hun utviklet et omdømme som en seriøs dramatiker og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – Den guddommelige Sarah.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt i rollen som dronning i Victor Hugos skuespill Ruy Blas.

Hun ble født i Paris som Sara-Marie-Henriette Rosine Bernardt, datter av Julie Bernardt og en hollandsk far. Hun la senere til bokstaven «H» til både fornavnet og etternavnet, og oppga navnet Édouard Bernardt som sin far, skjønt det var navnet på hennes mors bror, og sannsynligvis gjort for å skjule det faktum at hennes far var ukjent. Hennes bestefar, Moritz Bernardt, var en jødisk handelsmann i Amsterdam. Sannsynligvis ble også hennes jødiske mor også født i samme by.

Grunnen til det er mye usikkert om hennes liv har sin grunn til at hun selv både overdrev og vred på sannheten. Hun har hevdet at hun var født i Iowa i USA og rømte til Paris hvor hun tok en ny identitet som fransk borger for å bli skuespiller. Alexandre Dumas den yngre, forfatteren av romanen «La dame aux camélias» (Kameliadamen, 1848) som senere ble utviklet til et teaterstykke – og hvor hun spilte hovedrollen i bortimot 3000 ganger, hevdet at hun var notorisk løgnhals.[3]

For å forsørge seg selv er det antatt at hun kombinerte en karriere som skuespiller og som kurtisane. På denne tiden var begge deler til en viss grad betraktet som noe skandaløst. Hun ble sponset av Charles Auguste Louis Joseph, duc de Morny i 1959 for Conservatoire de Musique et Déclamation, for teaterskolering.

Scenekarriere[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt i juni 1877, fotografert i løpet av et besøk til Boston, Massachusetts.

Bernhardts scenekarriere begynte i 1862 mens hun var elev ved Comédie-Française, det fremste teater i Frankrike. Imidlertid var hun ikke fullstendig suksessfull ved konservatoriet og sluttet for bli kurtisane i 1865. Det var i løpet av denne tiden hvor skaffet seg sin berømte likkiste som hun ofte sov i mangelen av en seng, og hevdet at det hjalp henne å forstå hennes mange tragiske roller. Hun gjorde seg kjent på de europeiske teaterscenene i løpet av 1870-tallet og ble snart etterspurt over hele Europa og i New York.[4] Hun utviklet et omdømme som en seriøs dramatisk skuespiller og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – Den guddommelige Sarah, og var uten tvil den mest berømte kvinnelige skuespiller på 1800-tallet.[5] Hun reiste faktisk også til Cuba og spilte i Sauto-teateret i Matanzas i 1888. Hun ga privatundervisning til mange unge kvinner i skuespillerkunsten, blant annet skuespilleren og kurtisanen Liane de Pougy.

Annen kunst og innspillinger[rediger | rediger kilde]

Selv om Bernhardt var hovedsakelig en teaterskuespiller gjorde hun flere sylindre og disker med berømte dialoger fra ulike teaterproduksjoner. En av de tidligste var en lesning fra Phèdre av Jean Racine i Thomas Edisons hjem ved et besøk i New York på 1880-tallet. Hun var også involvert i billedkunst, skuespill, maleri og skulptur, og sto modell for Antonio de La Gandara. Hun utga selv en rekke bøker og skuespill.

I løpet av sin tid hadde Bernhardt en stor innflytelse på grand opéra, en innflytelse som er merkbar den dag i dag. Eksempelvis inneholder Tosca en av operaens mest oppsiktsvekkende heltinner og det var basert på et skuespill skrevet for Bernhardt.

I 1914 ble Bernhardt gjort til medlem av Frankrikes Æreslegionen.[6]

Privatlivet[rediger | rediger kilde]

Tåpen og Døden, en skultpru i bronse gjort av Sarah Bernhardt og som avbilder en figuren Triboulet i Victor Hugos Le roi s'amuse.

Bernhardt hadde et forhold til en belgisk adelsmann, Charles-Joseph Eugène Henri, prins av Ligne, som hun fikk sitt eneste barn med, Maurice Bernhardt, født i 1864. Han giftet seg med en polsk prinsesse, Maria Jablonowska. Senere hadde hun andre nære venner, blant annet flere kunstnere, mest kjent var Gustave Doré og Georges Clarin, og skuespillerne Mounet-Sully og Lou Tellegen, foruten også den berømte franske forfatteren Victor Hugo. Alphonse Mucha baserte flere av sine ikoniske kunstverker i stilen art nouveau på henne skikkelse. Hennes vennskap med Louise Abbema, en fransk impresjonistmaler, 14 år eldre enn henne, var så nært og lidenskapelig at det ryktes at de to kvinnene var elskere.

Hun giftet seg senere med den greskfødte skuespilleren Aristides Damala, kjent i Frankrike under sitt scenenavn Jacques Damala. Bryllupet foregikk i London i 1882, og varte juridisk fram til Damala død i 1889 kun 34 år gammel, men hadde kollapset lenge før grunnet Damalas avhengighet til morfin. I løpet av ekteskapets siste år ble det sagt at Bernhardt var involvert i en affære med prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia.[7]

Bernhardt var ikke kjent som en religiøs eller from person, og uttrykte en gang, «Jeg be? Aldri! Jeg er en ateist!».[8] Hun var derimot døpt som romersk katolikk og mottok således den siste olje av kirken kort tid før hennes død.[9]

Stumfilmkarriere[rediger | rediger kilde]

Bernhardt var en av pionerene som de første kvinnelige skuespillere innenfor stumfilm, men debuterte i en mannsrolle som Hamlet. Filmen het Le Duel d'Hamlet, kom i 1900 og varte i to minutter. Teknisk sett var det ikke en stumfilm da den ble fulgt av en Edison-sylinder med lydeffekter.[10] Hun gikk videre som stjerne i åtte filmer, foruten også to selvbiografiske filmer. Den ene av de sistnevnte var Sarah Bernhardt à Belle-Isle (1912), en film om hennes private dagligliv hjemme.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Bernhardts grav i Père Lachaise i Paris.

I 1905 mens hun framførte La Tosca, et skuespill i fem akter av Victorien Sardou, på scenen i Rio de Janeiro, skadet hun kneet i løpet av finalen som krevde at hun hoppet fra en høy mur. Foten grodde aldri skikkelig og i 1915 fikk hun koldbrann og hele den høyre foten ble amputert. Hun ble tvunget i rullestol i flere måneder. Etter sigende skal hun avslått et tilbud på 10 000 dollar fra en tvilsom mann i underholdningsbransjen for å vise fram den amputerte foten som en medisinsk kuriositet.[11] Til tross for skaden fortsatte hun sin karriere på scenen, og i motsetningen til populær oppfatning brukte hun ikke en protese av tre – hun hadde riktignok forsøk, men mistrivdes med det. Hun gjennomførte en suksessfull turne i USA i 1915 og da hun kom tilbake til Frankrike spilte hun i sine egne teaterproduksjonen bortimot kontinuerlig fram til hun døde. Blant hennes senere suksesser var Daniel (1920), La Gloire (1921), og Régine Armand (1922). Hennes fysiske tilstand begrenset henne til nær urørlighet på scenen, men sjarmen i hennes stemme, som hadde endret seg lite i løpet av årene, sikret hennes teatertriumfer.[12]

Den 26. mars 1923 døde Bernhardt av urinforgiftning i omsorgen til hennes sønn Maurice. Hun ble gravlagt i gravlund Père Lachaise i Paris.[13]

Sarah Bernhardt har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved gaten 1751 Vine Street.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hun ble døpt i 1857 da hun var rundt 12 år gammel, men nedtegnelsene mangler. En fødselsdato er tatt fra en fødselsattest gjort da hun var 12 år er ikke troverdig som hovedkilde, og kan kun bli benyttet for å støtte eller avkrefte andre bevis. I The Art of High Drama blir det beskrevet «et ikke identifisert avisutklipp» i Bibliothèque de la Comédie Francaise i Paris, som omfatter av en kopi av en dåpsattest som forteller at Bernhardt ble født 25. september 1844. Det har blitt hevdet at «Bernhardt feiret sin fødselsdag den 23. oktober», skjønt dette har ikke blitt bekreftet. Hennes selvbiografi fra 1907, Ma double vie (Mitt dobbeltliv) har ingen referanse til hennes fødselsdato.
  2. ^ Gottlieb, Robert. ««The Drama of Sarah Bernhardt»». Besøkt 12. april 2008. 
  3. ^ Gottlieb, Robert: «The Drama of Sarah Bernhardt»
  4. ^ Sarah Bernhardt hos Internet Broadway Database
  5. ^ Golden, Eve. «From Stage to Screen: The Film Career of Sarah Bernhardt»
  6. ^ Artikkel for Sarah Bernhardt hos Britannica Concise Encyclopedia
  7. ^ «Edward VII biography»
  8. ^ «Positive Atheism’s Big List of Quotations: Sarah Bernhardt»
  9. ^ Sarah Bernhardt in the Theatre of Films and Sound Recordings, av David W. Menefee, McFarland & Company, Inc, 2003
  10. ^ «Filming Shakespeare With And Without Words In Settings Familiar And Unfamiliar»
  11. ^ P.T. Barnum blir ofte sitert som den som kom med tilbudet, men det er en umulighet da han døde i 1891.
  12. ^ «New International Encyclopedia»
  13. ^ Sarah Bernhardt hos nettstedet Find A Grave

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lorcey, Jacques: Sarah Bernhardt, l'art et la vie, Paris : Éditions Séguier, 2005. 160 side og med et forord av d'Alain Feydeau. ISBN 2-84049-417-5.
  • Menefee, David W.: Sarah Bernhardt in the Theater of Films and Sound Recordings. North Carolina: McFarland, 2003.
  • Menefee, David W.: The First Female Stars: Women of the Silent Era. Connecticut: Praeger, 2004.
  • Skinner, Cornelia Otis: Madame Sarah. Paragon House, 1966.

Utvalgte roller[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt som Hamlet, ca. 1880-1885.
Sarah Bernhardt, i et portrett, 1890-tallet.
  • 1862: Racine's Iphigénie i tittelrollen, henes debut.
  • 1862: Eugène Scribes Valérie
  • 1862: Molières Les Femmes Savantes
  • 1864: Labiche & Deslandes, Un Mari qui Lance sa Femme
  • 1866: T & H Cognards La Biche aux Bois
  • 1866: Racines Phèdre (as Aricie)
  • 1866: Pierre de Marivauxs Le Jeu de l'Amour et du Hasard (som Silvia)
  • 1867: Molières Les Femmes Savantes (som Armande)
  • 1867: George Sands Le Marquis de Villemer
  • 1867: Georges Sands "François le Champi" (som Mariette)
  • 1868: Dumas père Kean (som Anna Damby)
  • 1869: Coppée's La Passant, som en mannlige trubadur (Zanetto); hennes første betydelige scenesuksess
  • 1870: George Sands L'Autre
  • 1871: Theuriets Jeanne-Marie
  • 1871: Coppées Fais ce que Dois
  • 1871: Foussier & Edmond: La Baronne
  • 1872: Bouilhets Mademoiselle Aïssé
  • 1872: Hugos Ruy Blas (som Doña Maira de Neubourg, Dronning av Spania)
  • 1872: Dumas père: Mademoiselle de Belle-Isle (as Gabrielle)
  • 1872: Racines Britannicus (som Junie)
  • 1872: Beaumarchaiss Le Mariage de Figaro
  • 1872: Sandeaus Mademoiselle de la Seiglière
  • 1873: Feuillets Dalila (som prinsesse Falconieri)
  • 1873: Ferriers Chez l'Avocat
  • 1873: Racines Andromaque
  • 1873: Racines Phèdre (som Aricie)
  • 1873: Feuillets Le Sphinx
  • 1874: Voltaires Zaire
  • 1874: Racines Phèdre (som Phèdre)
  • 1875: Borniers La Fille de Roland
    • Dumas fils' L'Étrangère (som Mrs. Clarkson)
    • Parodis Rome Vaincue
  • 1877: Hugos Hernani (som Doña Sol)
  • 1879: Racines Phèdre (som Phèdre)
  • 1880: Émile Augiers L'Aventurière
  • 1880: Legouvé & Scribe's Adrienne Lecouvreur
  • 1880: Meilhac & Halévys Froufrou
  • 1880: Dumas fils' La Dame aux Camélias (som Maguerite)
  • 1882: Sardous Fédora
    • Sardou's Théodora (som Theodora, Empress of Byzantium)
  • 1887 : La Tosca av Victorien Sardou
    • Dumas fils' La Princesse Georges
  • 1890: Sardous Cléopâtre, som Cleopatra
  • 1893: Lemaîtres Les Rois
  • 1894: Sardous Gismonda
  • 1895: Molières Amphytrion
  • 1895: Magda(oversettelse av Sudermanns Heimat)
  • 1896: La Dame aux Camélias
  • 1896: Mussets Lorenzaccio (som Lorenzino de' Medici)
  • 1897: Sardous Spiritisme
  • 1897: Rostands La Samaritaine
  • 1898: Catulle Mendès Medée
  • 1898: La Dame aux Camélias (som Marguerite Gautier)
  • 1899: Shakespeares Hamlet (som Hamlet)
    • Shakespeares Antonius og Kleopatra (som Cleopatra)
    • Shakespeares Macbeth (som Lady Macbeth) (på fransk)
    • Richepins Pierrot Assassin (som Pierrot)
  • 1900: Rostands L'Aiglon som L'Aiglon
  • 1903: Sardous La Sorcière
  • 1904: Maeterlincks Pelléas et Mélisande (som Pelléas)
  • 1906: Ibsens Fruen fra Havet
  • 1906: Mendès' La Vierge d'Avila (som Saint Theresa)
  • 1911: Moreaus Queen Elizabeth (som dronning Elizabeth)
  • 1913: Bernards Jeanne Doré (som Jeanne Doré)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Sarah Bernhardt – sitater
Commons Commons: Sarah Bernhardt – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]