Victor Horta

Victor Horta
Født	6. jan. 1861; Gent
Død	8. sep. 1947 (86 år); Brussel
Beskjeftigelse	Arkitekt, designer, byplanlegger, lærer, entreprenør
Utdannet ved	Académie Royale des Beaux-Arts
Ektefelle	Pauline Heyse (1881–1906); Julia Carlsson (1908–)
Far	Pierre Horta
Mor	Henriette Coppieters
Barn	Marguerite Horta; Simonne Horta
Nasjonalitet	Belgia
Gravlagt	Cimetière d'Ixelles
Utmerkelser	Offiser av Kroneordenen
	Signatur
	Våpenskjold
	Victor Horta på Commons

Victor Horta (født 6. januar 1861 i Gent i Belgia, død 9. september 1947) var en belgisk arkitekt. John Julius Norwich beskrev ham som «den utvilsomme nøkkelarkitekten i europeisk art nouveau».^{[trenger referanse]}

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Horta ble tidlig tiltrukket av arkitektyrket da han hjalp sin onkel på en byggeplass i en alder av 12 år.^{[trenger referanse]} Han studerte i Gent og reiste derfra til Montmartre i Paris for å bli interiørarkitekt. Der ble han inspirert av de gryende impresjonistene og pointillistkunstnerne, og mulighetene som lå i å arbeide med stål og glass.^{[trenger referanse]}

Da Hortas far døde i 1880, vendte han tilbake til Belgia og flyttet til Brussel for å studere ved kunstakademiet. Han giftet seg og ble far til to døtre.

Arkitekt[rediger | rediger kilde]

I Brussel utviklet Horta et vennskap med Paul Hankar som senere kom til å trykke art nouveau til sitt bryst. I studiene oppnådde Horta gode resultater og ble assistent for professor Alphonse Balat, arkitekt for Léopold II av Belgia. Sammen tegnet de de kongelige Veksthusene i Laeken, Hortas første arbeid hvor han bruker glass og stål.

I 1885 arbeidet Horta på sitt eget og tegnet hus som ble oppført dette året. Deretter bestemte han seg for å unngå å tegne boliger for rike klienter og ofret seg heller for konkurranser om offentlige arbeider som omfattet statuer, til og med graver. Han konsentrerte seg om kurvaturen i utformingen idet han mente at formene han skapte var høyst praktiske og ikke artistisk kunstferdighet.^{[trenger referanse]}

I denne periode knyttet Horta et vidt sosialt kontaktnett og ble medlem av frimurerne. Dette sikret ham en jevn strøm av klienter da han igjen fra 1893 begynte å tegne hus og butikker.^{[trenger referanse]}

Etter at art nouveau gikk av moten ble mange av Hortas bygninger revet, det mest fremtredende var Maison du Peuple (1896–1909) bygget for det politiske partiet Parti Ouvrier Belge og revet i 1965. Fire av hans bolighus (hotel, eller palé) er oppført på UNESCOs verdensarvliste:

Hôtel Tassel, tegnet og bygget for prof. Émile Tassel i 1892–1893
Hôtel Solvay, tegnet og bygget i 1895 – 1900
Hôtel van Eetvelde, tegnet og bygget i 1895 – 1898
«Maison et Atelier Horta», tegnet i 1898, nå Horta Museum

Horta ble begravet i Ixelles i Brussel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Victor, Baron Horta, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Victor-Baron-Horta, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118774964, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Victor Horta», RKD kunstner-ID 39878^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Орта Виктор, besøkt 26. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.odis.be^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Biographie Nationale de Belgique, oppført som baron Victor Horta, Biographie nationale de Belgique ID baron-victor-horta, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Victor Horta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
https://web.archive.org/web/20040109225505/http://www.greatbuildings.com/architects/Victor_Horta.html
Horta Museum
http://www.cupola.com/html/bldgstru/artnouv/artnouv1.htm

[hash-39c6eca40f4c7de9f6fc312599417c30696dbae7-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Victor, Baron Horta, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Victor-Baron-Horta, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7a72fb720f32c7ef914d079ee2f883e9852f1d24-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118774964, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c965ee30372345b958a05dd436c9736fa0fdf472-3] RKDartists, «Victor Horta», RKD kunstner-ID 39878^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3ae50d4a077c9464ea91bfe14b04eb53c3ba6578-4] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3cf90f2546bb4c879e58a70027d1c0e18ee8ddc5-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Орта Виктор, besøkt 26. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d2e2a42e5bc70f7c5b1b84a7d2abebd99688df89-6] www.odis.be^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ceffd825164d26f2b9bdb1fcf6e30d9156257f65-7] Biographie Nationale de Belgique, oppført som baron Victor Horta, Biographie nationale de Belgique ID baron-victor-horta, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-df1731279c373f85e765e41b43a2427864abdfa4-8] LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]