Árni Magnússon-instituttet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Árni Magnússon-instituttet (islandsk Stofnun Árna Magnússonar) er et akademisk institutt på Reykjavík, Island. Instituttets hovedoppgave er å oppbevare, bevare og studere islandske manuskripter fra middelalderen som Landnåmaboka (Landnáma), Heimskringla og islandske sagaer.

Instituttet er oppkalt etter den islandske filologen Árni Magnússon (16631730) som dedikerte sitt liv til å finne og ta vare på gamle norrøne manuskripter og skriftsamlinger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Island fikk et visst hjemmestyre fra de danske myndighetene i 1904, krevde det islandske parlamentet, Alltinget, at danskene skulle levere tilbake de islandske manuskriptene som Árni Magnússon hadde funnet, samlet inn og fraktet til København på slutten av 1600-tallet. I 1927 ble noen av disse tilbakelevert, og et institutt ble dannet under navnet Handritastofnun Íslands (= Det islandske manuskriptinstituttet). I 1972 – etter at de fleste manuskriptene ble tilbakelevert – ble instituttets statutter endret. Det endret også navn til Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi, men blir generelt referert til som Árnastofnun. Instituttet er en uavhengig stiftelse, men har tette forbindelser til og blir administrert i assosiasjon med Islands universitet.

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Instituttet ligger i bygningen Árnagarður på området til Islands universitet ved Suðurgata i Reykjavík.

Skriftsamlinger[rediger | rediger kilde]

Instituttet oppbevarer en rekke historiske og kulturelt viktige manuskripter, blant dem:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]