Konjunktiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv[1]) er i mange språk et eget modus av verbet. Betydningen av konjunktiv varierer mellom språkene, men den uttrykker ofte f. eks. ønske, befalinger, mulighet, nødvendighet. I urindoeuropeisk fantes både konjunktiv og optativ, men i datterspråkene kom de ofte helt eller delvis til å falle sammen. Bare albansk, avestisk, gammelgresk, sanskrit og til en viss grad kirkeslavisk holdt konjunktiv og optativ fullstendig adskilt.

Konjunktiv i norsk[rediger | rediger kilde]

I faste uttrykk[rediger | rediger kilde]

Konjunktiv opptrer ofte i «fastfrossede» formelaktige ønsker i høytidelig språk som: leve kongen!, gud bevare kongen og fedrelandet!, gud velsigne deg og bevare deg! samt herren være deg nådig. Dessuten mye i bannskap: pokker ta deg (versus pokker tar deg som ikke er konjunktiv).

I uttrykket «takk vere» på nynorsk («takka/takket være» på bokmål), er «vere» konjunktiv i nåtid og kan ikke skrives «vera», heller ikke i tekster med infinitiv på -a. På svensk, som bare har infinitiv på -a, heter det også «tack vare» (ikke «vara»).


Hypotetisk konjunktiv[rediger | rediger kilde]

Norsk danner hva man kan kalle en hypotetisk konjunktiv ved forskyvning av verbet i tid[trenger referanse], for eksempel fra presens til preteritum, noe som nødvendigvis må gjøres ettersom presens av å være her: «Hvis nå jeg er deg…» ikke er god norsk. Med presens måtte det i så fall bli noe slikt som: «Tenker jeg som du nå…» eller: «Er vi to enige nå,så…» Det oftest forekommende er da:

«Hvis nå jeg var deg.»

Pluskvamperfektum brukes også: «Hvis nå jeg hadde vært deg…»

Likedan skjer det en tidsforskyvning ved bruk av modale hjelpeverb, om enn utsagnet ikke kan betegnes som hypotetisk mer, snarere som et ønske eller et høflig utsagn. Men det må like fullt kunne betegnes som en konjunktiv[trenger referanse]:

«Vi ville gjerne gå nå.» «Kunne du nå være så snill å…»

Konjunktiv i andre språk[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgUtvid avsnitt: Dette avsnittet trenger mer innhold.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Engelsk[rediger | rediger kilde]

I engelsk brukes konjunktiv (eng. subjunctive) i større grad enn på norsk, og opererer med egne konjunktivformer. Herunder er formene for verbet «å være», «to be»:

Presens Preteritum
Indikativ
Konjunktiv
am/is/are
be
was/were
were

For eksempel:

«If I were you, I would buy that tie»
«Hvis jeg var deg, ville jeg ha kjøpt det slipset»


I tillegg forekommer det også i fortellende setninger, men dette er ofte ansett for formelt språk:

«It is possible that the man be out of his mind»
«Det er mulig at mannen er gal»
«It is decided that the boy stay here»
«Det er bestemt at gutten blir her»

Og da gjerne i setninger som fremmer et krav[2]:

«The judge decides whether the man be sent to prison or not»
«Dommeren bestemmer hvorvidt mannen blir sendt til fengsel eller ikke»
«I request that there be no delays»
«Jeg ber om at det ikke blir1 noen forsinkelser»


Fransk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fransk konjunktiv

fransk finnes konjunktiv i fire former: présent, passé, imparfait og plus-que-parfait. De to sistnevnte er stilistisk klart markerte og begrenset til en høytidelig, litterær skriftform, og forekommer særlig i 3. person.[3]

Optative setninger[rediger | rediger kilde]

Konjunktiv på fransk forekommer i optative setninger som på norsk:

  • Leve kongen! →Vive le roi !
  • Gud velsigne deg! →Dieu te benisse !
  • Måtte gud være med deg! → Que dieu soit avec toi !

Fortellende leddsetninger[rediger | rediger kilde]

Konjunktiv brukes også i fortellende leddsetninger[4]:

1. At-setninger innledet av que (at) – som «Il est préférable que j'aille». Det er ofte sannsynligheten uttrykt av verbet, adjektivet eller adverbet i setningen før que som styrer hvorvidt det skal være konjunktiv eller ikke.

2. Dersom verbet, adjektivet eller adverbet uttrykker sikkerhet eller stor sannsynlighet, blir verbet etter que bøyd i indikativ. For eksempel:

«Il est certain que je peux le faire». (Det er sikkert at jeg kan gjøre det)

3. Hvis setninger som uttrykker sikkerhet står i negativ form, brukes konjunktiv mye oftere:

«Il n'est pas certain que je puisse le faire» (Det er ikke sikkert at jeg kan gjøre det).

4. Dersom verbet, adjektivet eller adverbet uttrykker lite eller ingen sannsynlighet, brukes også gjerne konjunktiv:

«Il est peu probable que je puisse le faire» (Det er lite sannsynlig at jeg kan gjøre det).

5. Det brukes gjerne konjunktiv når setningen uttrykker ønske, vilje, nødvendighet, følelse, subjektiv vurdering eller tvil. For eksempel:

«Ellle souhaite que nous puissions être jeunes éternellement.» (Hun ønsker at vi kan være unge for evig)[5]


Obligatorisk med indikativ: affirmer, assurer, dire (når det er snakk om en erklæring[6]), espérer, être certain, penser (brukt i bekreftende setninger)

For eksempel:

J'éspere que tu as bien dormi. (Jeg håper at du har sovet godt.)
Il dit qu'il fait beau aujourd'hui. (Han sier at det er fint vær i dag./lit. Han sier at han gjør pent i dag.)


Obligatorisk med konjunktiv: attendre, décider, décréter, dire (når det brukes for å fremsette en nødvendighet for noe[7]), défendre, douter, être nécessaire, être possible, exiger, falloir, interdire, ordonner, préférer, souhaiter

For eksempel:

Je doute qu'il vienne demain.(Jeg tviler på at han kommer i morgen.)
Nous préférons que vous le fassiez. (Vi foretrekker at De/dere gjør det.)

Tysk[rediger | rediger kilde]

Konjunktiv er ett av tre modi i tysk. De andre er indikativ og imperativ.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guttu, Tor (1998): Norsk rettskrivning blå ordbok. Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0623-1. s. 476.
  2. ^ Crystal, David (2004), s. 138
  3. ^ Helland, s 123
  4. ^ Helland, s. 125
  5. ^ Helland, s 126-129
  6. ^ Arrivé, s. 160: «quand il est utilisé de façon déclarative»
  7. ^ Arrivé, s. 160: «quand il y a une valeur injonctive»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.