Høgislandsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høgislandsk er et islandsk kunstspråk konstruert av Jozef Braekmans rundt år 2000. Han har også skapt symbolikk knyttet til språket, deriblant Þórfrónsvé, Thorslandsflagget med en stilisert tegning av Tors hammer i fargene fra det islandske flagget.

Høgislandsk (háfrónska) er en ultrapuristisk variant av moderne islandsk som skiller seg fra sistnevnte ved at alle lånord erstattes med nye, islandske ord. Prosjektet ble startet av belgieren Jozef Braekmans (født 1965), som laget en samling av gammeldagse nyord og selvlagde ord i løpet av 1990-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet dannet det seg en liten gruppe mennesker som kalte seg nýyrðaskáld, det vil si skalder som lager nye ord. Denne gruppen ble ledet av den islandske presten Pétur Þorsteinsson.

Det første elementet, («høg»), ble tatt fra ordet høgnorsk, som er navnet på en eldre, konservativ form av nynorsk. Det andre elementet, frónska, er en poetisk benevnelse for det islandske språket. Dette språklige prosjektet blir både beundret og kritisert. Enkelte hevder at nyord ofte kan være en fonologisk utfordring og blir kritisert for å være for ekstrem.

I november 2005 inneholdt den islandske fjernsynsserien «Island i dag» et program om prosjektet, og den islandske radiostasjonen Rás 1 har hver uke et program, «Orð skulu standa», hvor den omtaler høgislandske ord.

Braekmans har også skapt symbolikk omkring språket, noe som er vanlig for kunstspråk. De viktigste symbolene er «livskraftens armerte egg» (Brynfjöregg), «det ubesmittede fjellbarnet» (hið slettulausa fjallbarn), «Thorslandsflagget» (Þórfrónsvé) og «neologismedikterhatten» (nýyrðaskáldshúfa).

Se også[rediger | rediger kilde]