Bayer (selskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bayer AG er et tysk kjemisk og farmasøytisk konsern, med sete i Leverkusen i Nordrhein-Westfalen. Selskapet har 350 datterselskaper, omsatte i 2005 for 27,383 milliarder euro og hadde i 2006 totalt 110 200 ansatte.

Reklame for Aspirin, Heroin, Lycetol og Salophen

Selskapet ble grunnlagt av Friedrich Bayer og Johann Friedrich Weskott i 1863. I 1898 introduserte de heroin på det amerikanske markedet som hostestillende medisin. Dette fortsatte de med etter at det var blitt kjent at heroin er helseskadelig. Under første verdenskrig produserte selskapet klorgass og sennepsgass til skyttergravskrigen.

Selskapet er videre kjent for sitt produkt aspirin, og står også bak utviklingen av metadon, nervegassen tabun, antibiotikumet ciprofloxacin som brukes mot anthrax, polykarbonat som er det materialet CDer er laget av, kunststoffet polyurethan og mange andre produkter.

Fra 1925 til 1945 inngikk Bayer i konglomeratet IG Farben, verdens største kjemiske konsern.

Selskapets datterselskap H. C. Starck har blitt beskyldt for å ha finansiert borgerkrigen i Den demokratiske republikken Kongo, men disse påstandene er ikke bevist.

Bayer og andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under Nürnbergprosessen ble Bayers ansatte Fritz ter Meer dømt til syv års fengsel for eksperimenter på fanger. Han sa til sitt forsvar: «Konsentrasjonsleirfanger ble ikke utsatt for noen større lidelse, ettersom de skulle drepes likevel.» Etter avsluttet soning i 1956 ble han tildelt vervet som styreleder i Bayer.[1]

Som eksempel på Bayers menneskeforsøk forklarte det franske vitnet Gregoire M.Afrine 14. november 1947 for den amerikanske militærdomstolen i Nürnberg at russerne hadde ansatt ham som tolk etter befrielsen av Auschwitz, der de hadde funnet noen brev. Brevene, fra Bayer og rettet til leirkommandanten, ble presentert i følgende utdrag:

«1. Med tanke på eksperimenter med et nytt sovemiddel, ville vi sette pris på at De kunne fremskaffe et antall kvinner til oss. 2. Vi har mottatt Deres svar, men anser prisen på 200 Reichsmark pr kvinne [dengang 80 dollar] som altfor høy. Vi foreslår en pris på ikke over 170 Mark pr hode. Hvis dette er akseptabelt, vil vi overta kvinnene. Vi trenger omtrent 150. 3. Vi bekrefter herved avtalen. Vennligst gjør klar 150 kvinner i best mulig tilstand. Så fort De gir oss beskjed...vil vi overta ansvaret for dem. 4. Mottatt ordre på 150 kvinner. Til tross for sin utsultede tilstand ble de funnet å være i tilfredsstillende form. Vi vil holde Dem underrettet. 5. Forsøkene ble utført. Alle forsøkspersonene døde. Vi vil om kort tid kontakte Dem igjen angående en ny forsendelse.»[2]

Neonicotinoid plantevernmiddel[rediger | rediger kilde]

I desember 2010, ble det i et lekket notat fra EPA (det føderale miljøvernbyrået i USA) uttrykt alvorlig bekymring for at sprøytemiddelet clothianidin (Bayers neonicotinoid plantevernmiddel) bidrar til den mytiske massedøden av honningbier som er en alvorlig trussel mot landbruket i store deler av verden. I januar 2011 organiserte Avaaz.org en underskriftskampanje for å forby neonicotinoid [29]. I april 2012 fulgte Avaaz opp dette med en ny kampanje rettet direkte mot Bayer.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.gnn.tv/articles/3645/Bayer_A_History_of_Profit_from_Suffering
  2. ^ David Bodanis: E=mc2, forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-05-27727-3
  3. ^ Avaaz.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]