Yunnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rismarker i Yunnan sett fra lufta
Yunnan

Yunnan (forenklet kinesisk: 云南; tradisjonell kinesisk: 雲南; pinyin: Yúnnán) er en provins i Kina. Den har et areal på 394 100 km² og totalt 43 330 000 innbyggere (2003). Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 滇 for Dian.

Provinshovedstad er Kunming.

Ailaofjellene ligger i provinsen.

Provinsen er berømt for sitt enorme mangfold av planter, og mange hageplanter ble opprinnelig hentet herfra.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Yunnan er delt inn i 16 enheter på prefekturnivå (8 byprefekturer og 8 autonome prefekturer).

Kart
Yunnan prfc map.png
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Administrativt sentrum Type
1 Kunming 昆明市 Kūnmíng Shì Panlong Byprefektur
2 Qujing 曲靖市 Qǔjìng Shì Qilin Byprefektur
3 Yuxi 玉溪市 Yùxī Shì Hongta Byprefektur
4 Baoshan 保山市 Bǎoshān Shì Longyang Byprefektur
5 Zhaotong 昭通市 Zhāotōng Shì Zhaoyang Byprefektur
6 Lijiang 丽江市 Lìjiāng Shì Gucheng Byprefektur
7 Pu'er 普洱市 Pǔ'ěr Shì Simao Byprefektur
8 Lincang 临沧市 Líncāng Shì Linxiang Byprefektur
9 Dehong (For daiene
og jingpoene)
德宏傣族
景颇族自治州
Déhóng Dǎizú
Jǐngpōzú Zìzhìzhōu
Mang Autonomt prefektur
10 Nujiang (For lisuene) 怒江傈僳族
自治州
Nùjiāng Lìsùzú
Zìzhìzhōu
Lushui Autonomt prefektur
11 Diqing (For tibetanerne) 迪庆藏族
自治州
Díqìng Zàngzú
Zìzhìzhōu
Shangri-La Autonomt prefektur
12 Dali (For baiene) 大理白族
自治州
Dàlǐ Báizú
Zìzhìzhōu
Dali Autonomt prefektur
13 Chuxiong (For yiene) 楚雄彝族
自治州
Chǔxióng Yízú
Zìzhìzhōu
Chuxiong Autonomt prefektur
14 Honghe (For haniene
og yiene)
红河哈尼族
彝族自治州
Hónghé Hānízú
Yízú Zìzhìzhōu
Mengzi Autonomt prefektur
15 Wenshan (For zhuangene
og miaoene)
文山壮族
苗族自治州
Wénshān Zhuàngzú
Miáozú Zìzhìzhōu
Wenshan Autonomt prefektur
16 Xishuangbanna (For daiene 西双版纳傣族
自治州
Xīshuāngbǎnnà Dǎizú
Zìzhìzhōu
Jinghong Autonomt prefektur

Disse 16 enhetene på prefekturnivå er delt inn i 129 enheter på fylkesnivå (12 distrikter, 9 byfylker, 79 fylker og 29 autonome fylker). Disse er igjen delt inn i 1455 enheter på kommunenivå (567 bykommuner (towns), 677 kommuner (townships), 155 etniske kommuner (ethnic townships) og 56 subdistrikter).

Historie[rediger | rediger kilde]

Om lag 109 f.Kr. klarte Han-Kina å underkaste seg de lokale makthavere i det som er blitt til Yunnan, slik at området ble løst tilknyttet Kina. Arkeologiske utgravninger foretatt i 1950-årene i Shizhaishan har avdekket betydelige funn som gjør at man har fått et stadig tydeligere bilder av særlig Dianriket i Yunnan. Ifølge kinersiske kilder (Sima Qian) begynte Dian-staten med Chu-generalen Zhuang Qiao som slo seg ned i det østlige Yunnan og grunnla et kongerike der (mot slutten av 300-tallet f.Kr.). Rundt år 109 f.Kr. ble Dian-riket etter et felttog knyttet til Han-Kina, og den beseirede kongen, som nå var i Han-rikets tjeneste, fikk tittel, segl og militærhjelp som tillot ham i stor grad å kontrollere omliggende stammefolk. Analogt til dette ble kommanderiet Yizhou opprettet.

Taikvinne i Yunnan.
Teglte

Etter Han-dynastiets fall vekslet kinesere og diverse lokale lederskikkelser på herredømmet over området. Kinesisk klassisk litteratur forteller om den kinesiske folkehelten Zhuge Liang (181-234, som representerte Shu Han) og hans motpart Menghuos mange bedrifter, men i virkeligheten var det kinesiske herredømme snarere indirekte og svakt. På denne tiden, det vil si de tre rikers tid og etterpå, fant det sted en rekke migrasjonsbølger, fortrinnsvis nordfra og inn i Yunnan, ettersom det der var mulig å bryte ny jord.

Med Kinas gjenforening under Sui- og Tang-dynastiene ble det kinesiske trykket på dagens Yunnan vesentlig større. Det kinesiske keiserhoff ville blant annet ha sterkere kontroll med Kinas handel med India, og sendte tropper mot befolkningsgruppen Cuan og klarte å få de lokale småfyrstene til å undserkaste seg. I 621 opprettet man et prefektur i Yunnan, men den kinesiske kontrollen vedvarte bare frem til 750. I 730-årene klarte nemlig småfyrsten Pilugoe å rydde av veien sine rivaler under en bankett. Han grunnla så kongeriket Nanzhao, en flernasjonal statsdannelse. Med ryggdekning fra Tibet klarte Nanzhao å stå seg militært i 750 mot Tang-Kina. På 800-tallet behersket Nanzhao tidvis nokså store områder av det som nå er Burma, Thailand, Vietnam og Sichuan. Etter en rekke dynastiskifter klarte Duan Siping (fra baifolket) å nygrunnlegge staten som kongeriket Dali.

Denne statens uavhengighet varte til 1253/4, da mongolene under fyrst Kubilai erobret hovedstaden Dali – angivelig med minimale blodsutgydelser. Den nedkjempede konge ble gjeninnsatt som vasall. I 1274 kom med Sayyid Ajall også en sivil guvernør til Yunnan, Dette markerte ikke bare områdets endelige innlemmelse i Kina, men innledet også en effektiv islamsk misjon.

Etter mongolene ble styrket som makthavere i Kina på 1300-tallet forble Yunnan til å begynne med rolig og ble latt i fred. Det var først i 1382 at Ming-styrkene rykket inn, og den lokale mongolerprinsen Basalawarmi begikk selvmord. Som del av Ming-dynastiets stabilisering av sitt overherredømme forflyttet de mot slutten av 1300-tallet flere millioner uønskede kinesiske elementer fra områdene rundt Nanjing til Yunnan, særlig til Kunming. Med opprettelsen av militærkolonier (tuntian) steg den kinesiske befolkningsandelen raskt. Kineserne foretrakk dalene og slettene, slik at de lokale folkeslagene ble nødt til å trekke opp i fjellstrøkene. Men ikke desto mindre forble den sørlige delen av provinsen relativt autonom – se Sipsongpanna.

Etter at keiseren for det sørlige Ming ble styrtet av Qing-dynastiet brøt den seierrike general Wu Sangui i Kunming med Ming-herskerne og opprettet et slags eget kongerike. Det ble ikke innlemmet i Kina igjen før i 1681.

1800-tallet ble keiserriket Kina rammet av en rekke indre kriger og uroligheter, slik også Yunnan. I Yunnan fant det sted muslimske opprør i 1818 og 183440. Samtidig som Taipingopprøret herjet lenger øst i riket, brøt dei 1853 ut et særlig omfattende kinesermuslimsk opprør, Panthayopprøret. Blant opprørerne vokste en viss Du Wenxiu seg sterk; han regjerte som sultan i Dali, og sendte også en diplomatisk representant til Storbritannia. Men opprørerne klarte ikke å holde på Kunming, og i 1872 ble Yunnan atter innlemmet i Kina av de keiserlige styrker. Én million mennesker omkom under dette opprøret.[1] Men provinsen forble urolig i flere tiår etter det.

I 1894 reiste George Ernest Morisson, en australsk korrespondent for Times, fra Beijing og til det britiskkontrollerte Burma, og veien førte ham gjennom Yunnan. Hans bok[2] beskriver hans inntrykk i stor detalj.

Etter keiserrikets fall i 1911 og den kinesiske sentralmakts sammenbrudd, var det i lenre tid forskjellige krigsherrer som styrte i Yunnan. Rundt 1920 dominerte Tang Chi-yao Yunnan, rundt 1926 kontrollerte han også nabpprovinsen Guizhou. I Guizhou kom riktignok 1935 Kuomintangregjeringen til makt, men Yunnan Yunnan forble dominert av den regionale general Lung Yun frem til 1945, til tross for den strategisk viktige Burmaveien.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Günter Kettermann: Atlas zur Geschichte des Islam, s. 127. Darmstadt 2001
  2. ^ An Australian in China