Røyking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røyking av ferdigsigaretter. Trolig den mest utbredte formen for tobakksrøyking.
Mann fra de asiatiske delene av Russland med vannpipe rundt 1910.
Mann fra Thailand med opiumspipe 1979.
Se også: Røyking (mat)

Røyking betegner den prosessen der en inhalerer røyken fra nytelsesmidler som ulmer. Nytelsesmidlene er vanligvis tobakk, men man kan også benytte cannabis, opium eller andre narkotiske stoffer. Stoffet inntas i form av sigarer, sigaretter og liknende eller i tobakkspiper, og røyken trekkes ofte ned i lungene. Tobakk er tillatt i de fleste land, mens andre stoffer er forbudt. Sigaretter er den mest utbredte formen for røyking, og tobakksindustrien produserer årlig rundt 5,5 billioner sigaretter på verdensbasis.[1]

Det har blitt vitenskapelig bevist at både røyking av tobakk og passiv røyking fører til helseskader, dette har ført til at temaet har fått stadig større offentlig oppmerksomhet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før Columbus' ekspedisjon til Amerika fantes det ikke tobakk i Europa eller Asia. Columbus tok med seg tobakksplanten til Europa, og introduserte dermed røykingen i Europa. I Amerika har de røykt tobakk siden lenge før vår tid. Mayaene røykte tobakk, og det er funnet en steinpipe fra år 1000 f.Kr. på øya Marajó i Brasil som er brukt til røyking. Det er også funnet en steinpipe fra år 2.700 f.Kr. ved byen Alberta i Canada. Man er riktignok ikke sikker på om denne er brukt til røyking.

Sir Walter Raleigh var visstnok den som importerte den første ladningen med tobakk til England. Produksjon av krittpiper ble et levebrød for mange. I røykeklubber ble det lagt vekt på å får pipene til å vare lengst mulig, og de ble gjerne utstyrt med eierens merkelapp med navn og hengt opp under taket til neste besøk.

Etterhvert prøvde man andre trematerialer til piper for å slippe at gloen brant gjennom treverket. Man fant til slutt at briar/ bruyére (Erica arborea) hadde røtter som tålte det. Parallelt kunne de velstående få kjøpt kunstferdig utskårne piper i merskum. Etterspørselen etter briarrøtter har i perioder ført til at busken, som er viltvoksende ble sjeldnere og nesten utryddet.

Å blande seg fram til smakelige tobakksblandinger ble utviklet til et håndverk på linje med vinsmaking. Spesielt ble dette framherskende i land som tok etter de engelske renhetslovene, som ikke tillot tilsetninger som rum, eplesaus, svisker og lignende. Der hadde man bare til rådighet de fire hovedsortene av tobakk som var tilgjengelig, inklusive latakiatobakk som egentlig var tørket i røk av eikeblader, samt cavendish- tobakk som var transportert i brukte rum-fat og trukket aroma derfra.

Etterhvert som sigaretter ble mer og mer vanlig, dabbet også interessen for piperøkning av, og antallet pipetobakker og pipebutikker er sunket drastisk.

Fabrikkmessig produksjon av sigaretter ga behov for massemarkeder, der enkelte mente at behovet for tobakk til denne produksjonen både førte til dyrking i andre land med utarmet jord som resultat, og kvalitetsfall på råstoffene. De beste bladene trakk ikke lengere topppriser, noe enkelte småprodusenter dro nytte av. Reklamekampanjer der sigaretten var en del av «det gode liv» var vanlige i etterkrigstiden. Flere land har etterhvert forbudt slik reklame.

Etterhvert som helsekyndige begynte å slå alarm, ble det innført sigarettfilter, som skulle holde tilbake en del av tjærestoffene. Effekten av filtre ble motveid ved at tobakken en la inn var kraftigere for å beholde smaken.

Betegnelser[rediger | rediger kilde]

Da tobakken var ny i Europa1600-tallet var det litt forskjellige benevnelser på det å røyke. I Tyskland sa en til å begynne med Tabak trinken, det vil si «å drikke tobakk». I Sverige het det allerede ca. 1670 at En will rökja tobak, then andra uphåppar i taket. I Danmark brukte en på 1700-tallet både uttrykkene at røge og at ryge om tobakksrøyking, men endte opp med kun å bruke det siste.

Utbredelse av tobakksrøyking[rediger | rediger kilde]

Prosentandel kvinner som røyker.
Prosentandel menn som røyker. Legg merke til forskjellen mellom skalaen for kvinnelige og mannlige røykere. Land hvor det mangler data er vist i grått.[2]

I 2008 utarbeidet WHO en rapport om utbredelsen av røyking i verden. Rapporten inneholder opplysninger om 135 land med nyere og internasjonalt sammenlignbare data m røyking. 18 land med nasjonale data som verken er nyere eller internasjonalt sammenlignbare og 41 land uten data om røyking. [3] Dataene viser røyking av tobakksprodukter når undersøkelsen ble gjennomført inkludert daglig og ikke-daglig røyking. Rapporten regnes som 95% riktig.[4]

Utbredelse av røykeforbud[rediger | rediger kilde]

se utdypende artikkel: Liste over røykeforbud etter land

En rekke land har forskjellige former for røykeforbud. Røykeforbud er offentlig politikk, inkludert straffebud og helse og arbeidsmiljø reguleringer som forbyr tobakksrøyking på arbeidsplasser og/eller andre offentlige ormråder. Lovgivgningen kan også i noen tilfelle begrense det å bære eller eie et påtent tobakksprodukt.

Smoking-ban-countries.png

██ Ingen kjente røykeforbud (eller data mangler).

██ Delvis eller ukomplett beskyttelse, svak håndhevelse.

██ Ingen nasjonale røykeforbud, noen områder har mer omfattende innendørs restriksjoner.

██ Nasjonalt røykeforbud for offentlige områder med unntak av underholdningslokaler og restauranter, eller svak håndhevelse i innendørs underholdningsområder.

██ Nasjonalt røykeforbud for offentlige områder med unntak av underholdningslokaler og restauranter, noen områder har omfattende innendørs restriksjoner.

██ Omfattende nasjonalt røykeforbud som dekker alle offentlige innendørs områder (noen ganger med spesifiserte unntak).

Helsefarer ved tobakksrøyking[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Helsefarer ved tobakksrøyking

Røykeadvarsel fra det norske Helse- og omsorgsdepartementet

I følge Verdens helseorganisasjon dør nesten 6 millioner mennesker hvert år på grunn av tobakkrøyking.[5] Helseaspektet har ført til at flere land land har innført restriksjoner på røyking. Blant annet så har mange innført forbud mot røyking i offentlige rom og en nedre aldersgrense på salg av tobakksvarer. I Norge er den satt til 18 år (tidligere 16 år).[6]

Tobakk er et lovlig helseskadelig nytelsesmiddel.[7] Tobakk er ikke et næringsmiddel eller et medisinsk preparat.[7] Norges Høyesterett uttaler: «Tobakkskadene har rammet og kommer til å ramme en betydelig del av røykerne. Tallene viser at antall personer som hvert år får ulike typer helseskader, er meget stort. Selv om det normalt tar meget lang tid før slike skader utvikler seg, har sigarettrøyking nå vært vanlig for en stor del av befolkningen i så lang tid at et meget stort antall mennesker allerede er blitt rammet.»[8] og «Erfaringen har som nevnt vist at en stor andel - og et meget stort antall - av sigarettrøykerne blir rammet av ulike former for helseskader, til dels med dødelig utgang. Men dette skjer ofte først i moden alder og etter lang tids bruk, og ikke som en relativt umiddelbar konsekvens av bruken.»[8]

Om helseskader ved røyking sier norsk rettsvesen i 2003 (Høyesterett siterer fra lagmannsrettens dom)[9]:

«(a Mellom en tredjepart og en halvpart av de som daglig røyker sigaretter, dør en for tidlig død.
(b Halvparten av disse dør før pensjonsalderen og mister 20-25 år av sitt liv.
(cTotalt dør i Norge årlig rundt regnet 8.000 personer som følge av tobakkskader. Noe over halvparten av disse dødsfallene skyldes hjerte- og karsykdommer, omtrent en fjerdedel kreft og resten hovedsakelig luftveissykdommer.
(d Et enda større antall røykere utvikler røykerelaterte sykdommer som gir betydelige plager og redusert livskvalitet.
(e Helseskadene viser seg normalt først etter mange år - kanskje 30-40 år - etter påbegynt røyking.»[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ British American tobacco - Global tobacco market «The global tobacco industry produces around 5.5 trillion cigarettes a year.»
  2. ^ WHO Report on the Global Tobacco Epidemic 2008, pp.267–288.
  3. ^ WHO Report on the Global Tobacco Epidemic 2008, p.68.
  4. ^ WHO Report on the Global Tobacco Epidemic 2008, p.268–287.
  5. ^ «Tobacco control». WHO. 2012. Besøkt 15. desember 2013. 
  6. ^ Aftenposten morgen - Tobakksskadeloven skjerpes (2.2.1995, s.6)
  7. ^ a b Avsnitt :(73) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  8. ^ a b Avsnitt :(67-68) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  9. ^ a b Avsnitt :(38) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]