Trondhjems Mekaniske Værksted
| Trondhjems Mekaniske Værksted | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Bransje | Skipsbygging | ||
| Etablert | 1872 | ||
| Opphørt | 1960 | ||
| Hovedkontor | Trondheim | ||
| Land | Norge | ||
 Trondhjems Mekaniske Værksted 63°26′01″N 10°24′29″Ø | |||
Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) var en verkstedbedrift for skipsproduksjon i Trondheim. Verftet ble grunnlag i 1872 og nedlagt i 1983. Verftet har levert en rekke skip til Hurtigruten.
Grunnleggelsen av TMV[rediger | rediger kilde]
_(4173427431).jpg)
I 1862 ble det opprettet et aksjeselskap som skulle videreføre driften av det mekaniske verkstedet Fabriken ved Nidelven. Teknisk bestyrer av virksomheten ble John Trenery, som hadde bygget opp verkstedet. Det ble utvidet med et moderne skipsverft på Øvre Bakklandet, med tre beddinger og et kaianlegg. Ett av verftets oppdrag på denne tiden var DS Indherred, som var bestilt av Stenkjær dampskibsselskab.
I 1872 ble verftet slått sammen med jernstøperiet og verftet Trolla Brug under navnet Trondhjems mekaniske verkstæd. Da hadde bedriften om lag 400 ansatte. Som følge av den økonomiske verdenskrisen midt på 1870-tallet, måtte verftet innskrenke betydelig, og gikk konkurs i 1876. I 1878 ble det startet ny virksomhet under samme navn, verftet ble reorganisert og hadde på 1880-tallet igjen om lag 400 ansatte.
Ettersom verftets beliggenhet ved elveslyngen begrenset størrelsen på skip som kunne bygges, kjøpte TMV i 1886 en ny tomt i Rosenborgfjæra. I 1888 ble H. G. Jürgens ansatt som ny teknisk direktør, og forestod grunnleggelsen av det nye verftet.
Verftets gullalder - 1890 til 1920[rediger | rediger kilde]
Flyttingen var fullført i 1895, og et av de første byggeoppdrag som ble ferdigstilt, var Hurtigruteskipet DS Erling Jarl. Ved århundreskiftet ble verftet slått sammen med Trondhjems Dokselskab og ble da ett av landets betydeligste skipsverft på denne tiden.
TMV hadde da et areale på 53 000 kvm. På fire beddinger kunne det bygges skip opp til 380 fot. I to tørrdokker på 280 og 310 fot kunne det foretas reparasjonsarbeider. Standard skipsstørrelse som ble bygget ved århundreskiftet var på om lag 1100 BRT. Verftet hadde om lag 700 ansatte og var landets 8. største bedrift. Hele prosessen, fra planlegging til utrustning av skipene skjedde på verftet. Verftet hadde eget maskinverksted, kjeleverksted og støperi. I snekkeravdelingen ble skipsinnredningene produsert.
Verftet leverte i denne periode en rekke skip til rederier over hele landet, i 1907 DS Haakon VII til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.
Motgangstider for TMV - 1920 til 1960[rediger | rediger kilde]
De økonomiske nedgangstidene etter første verdenskrig rammet også TMV. Mange kontrakter ble kansellert og ordrebeholdningen ble sterkt redusert. En oppsving kom i gang i slutten av 1930-tallet, men ble stoppet av andre verdenskrig.
Ettersom Nidelv bru stengte Nidelva for større skip, anla TMV en dokk i Ytre havnebasseng. Den ble i 1930 flyttet til Nyhavna.
i 1940 overtok de tyske okkupasjonsmyndighetene styringen av verftet. En del uferdige byggeoppdrag ble ferdigstilt og levert til tyske rederier. TMV ble brukt til å reparere fartøy i tysk tjeneste.
I 1960 leverte verftet hurtigrutenskipet MS Harald Jarl, som var byggenummer 244 ved TMV. Ved leveringen var den hurtigruteflåtens største skip.
TMVs siste år[rediger | rediger kilde]
TMV ble en del av Aker-gruppen etter at Akers mekaniske verksted overtok aksjemajoriteten i 1960. I denne perioden ble det fortrinnsvis produsert fiskefartøy. Det var høy aktivitet, og en ny beddinghall ble reist i 1966.
Myndighetene satte inn støttetiltak for å hjelpe verftsindustrien i det dårlige markedet for nybygg på 1970-tallet. TMV fikk kontrakt på nye hurtigruteskip og levere i 1982 MS Narvik til Ofotens Dampskibsselskab. Samme året bestemte Aker-konsernet at det skulle satses på oljevirksomhet. Etter en periode med lite ordretilgang og permitteringer, ble bedriften nedlagt i 1983.
Bedriftens tidligere område huser i dag den nye bydelen Nedre Elvehavn. Flere av dokkene og bygningene er bevart og gir den nye bydelen sitt særpreg.
Liste over skip bygget ved Trondhjems Mek. Værksted[rediger | rediger kilde]
Listen er ikke fullstendig.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V.: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 1996 ISBN 82-573-0642-8
- Hansen, Finn R.: Trondhjems Mekaniske Værksted 1843–1983 – her byggedes skibe -, Trondheim 1995
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Opprinnelig 4.072 brt før ombygging i 1989.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- TMVs historie (Strinda historielag - WikiStrinda)
- TMVs historie (Kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag - kildenett.no)
- Historisk billedmateriale fra TMV (Digitalt Museum)
- Klipp fra NRK radio ved nedleggelsen av TMV 12.10.1983[død lenke]
- TMVs arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
- TMV-skip under første verdenskrig - Artikkel av Erlend Lund NTNU Universitetsbiblioteket