Kastriota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Familiens våpen

Kastriota (albansk: Kastriotët, engelsk: Kastrioti, italiensk: Castriota) var en albansk adelsslekt på middelalderen.

Familien hadde sitt kjerneområde i Dibër-regionen det nordlige av dagens Albania. Det mest kjente familiemedlemmet er Albanias nasjonalhelt Georg Kastriota Skanderbeg.

Familien er første gang nevnt i 1394 og deretter i 1410 da Georg Kastriotas far Johan Kastriota d.e. underrettet Republikken Venezia at Georg var gissel hos osmanerne.[1]

I følge tyrkiske kilder stammet familien fra landsbyen Kastrat i det nordøstlige Albania, og hadde på dette tidspunktet ikke vært innen aristokratiet lenge, men Skanderbegs farfar Pal Kastriota , sønn av en lokal guvernør, ble adlet og hadde opprinnelig eid to landsbyer med navn Sinja og Nedre Gardi.[1] Andre historikere hevder at de stammet fra det vestlige Kosovo.[2]

I følge det ungarske vitenskapsakademi stammer etternavnet fra byen Kastriot i Dibër-distrikt i Albania.[3][4] I følge andre historikere har etternavnet sin opprinnelse i det latinske ordet castrum og via det greske ordet κάστρο («Slott»),[5] og slik betyr «slottsbeboere».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kabashi, Artemida (august 2005). ««The memory of George Castriota Scanderbeg among the Arberesh of Italy: a study on the role of diaspora in the creation of Albanian national identity»». Texas Technology University. Besøkt 19. november 2012. 
  2. ^ Malcolm, Noel (1998), Kosovo : a short history, New York: New York University Press, s. 88, ISBN 9780814755983 , OCLC 37310785 , http://books.google.rs/books?id=GGQ_AQAAIAAJ&q=%22whose+family,+originally+from+Western+Kosovo,+controlled+extensive+lands+in%22&dq=%22whose+family,+originally+from+Western+Kosovo,+controlled+extensive+lands+in%22&hl=sr&sa=X&ei=U8SyT_WlDpHltQaJqMHfDA&ved=0CDUQ6AEwAA 
  3. ^ Hasluck, Margaret Masson Hardie (1954). The unwritten law in Albania. University Press. s. 15. Besøkt 19. november 2012. 
  4. ^ Akadémia, Magyar Tudományos (1985). Acta orientalia Academiae Scientiarum Hungaricae. Magyar Tudományos Akadémia. Besøkt 19. november 2012. 
  5. ^ Michaelides, Constantine E. (30. november 2003). The Aegean crucible: tracing vernacular architecture in post-Byzantine centuries. Delos Press. s. 118. ISBN 978-0-9729723-0-7. Besøkt 19. november 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]