Maximilien de Robespierre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Maximilien de Robespierre fra 1793

Maximilien François Marie Isidore de Robespierre (født 6. mai 1758 i Arras, død 28. juli 1794) var en fransk revolusjonær, advokat og jurist. Han var et viktig medlem i Comité de salut public, på norsk ofte oversatt til Velferdskomitéen, som ledet Frankrike under skrekkveldet.

Som medlem av Estates-General, den konstituerende forsamling og jakobinske klubb, jobbet han mot dødsstraff og for avskaffelse av slaveri. Samtidig støttet han like rettigheter, alminnelig stemmerett og etablering av en republikk. Han motvirket krig med Østerrike og muligheten for et kupp av Marquis de La Fayette. Som medlem av komiteen for offentlig sikkerhet, var han en viktig skikkelse i løpet av revolusjonen i perioden kjent som «Règne de la terreur» (norsk: skrekkveldet).

Han ble beskrevet som fysisk lite krevende, og ulastelig i antrekk og personlig oppførsel. Hans støttespillere kalte ham «den uforgjengelige», mens hans motstandere kalte ham «dictateur sanguinaire» (blodtørstig diktator).

Robespierre trodde fast på idéene til Rousseau og revolusjonen. Likevel endte han, som så mange andre på denne tida, livet sitt i giljotinen, men de siste seks ukene han levde fikk han tatt livet av så mange som 1400 mennesker. Da Robespierre ble halshogget i 1794, overtok 5 menn som ledere av landet (Direktoriet).

Maximilien var sønn av François de Robespierre og Jacqueline Marguerite Carraut, og han var bror til Augustin de Robespierre og Charlotte Robespierre.

historieDenne historie- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.