Smurfene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegneseriefigurene Smufene som utstillingsskulpturer i en forlystelsespark i Ankara i Tyrkia.
Smurfefigurer og erkefienden, den onde trollmannen Gargamel.

Smurfene (fransk Les Schtroumpfs) er navnet figurene i flere tegneserier skapt av den belgiske tegneren Pierre Culliford, bedre kjent som Peyo. Smurfene blir tegnet som en gruppe små, blå skogsdverger med hvit topplue. De dukket første gang opp i en av seriene i det ukentlige belgiske tegneseriebladet Spirou i 1958, på en av de mange eventyrreisene i serien om den unge ridderen Johan. Navnet på denne fortellingen var Fløyten med seks smurfer. Etter dette kom de igjen i flere av ridder Johans eventyr. Smurfene ble snart så populære at de fikk sin egen serie. Smurfene fikk sitt internasjonale gjennombrudd da Hanna-Barbera laget en TV-serie om dem i 1981.

En anekdote forteller om hvordan smurfene fikk sitt navn: Det skjedde en gang tegnerkollegaene Peyo og Franquin var ute og spiste middag på en restaurant. Den ene av dem kom da til å vri litt på den vanlige formelen «Kan du sende meg saltet?» og sa «Kan du sende meg smurfet?» (På fransk altså: «Passe-moi le schtroumpf!» og ikke «Passe-moi le sel!», som man vanligvis sier der nede.) Det viste seg da senere at dette umulige ordet skulle komme til å gå inn i historien som navnet på de blå skogsdvergene som alle er blitt så glade i. For det tok ikke lang tid før sjefen deres, redaktøren i Spirou, Yvan Delporte, innså potensialet som lå i dette navnet, og ba Peyo om å lage en egen serie om dem. Nå kom ukebladet Spirou, i det to-språklige Belgia, alltid ut i to utgaver, én utgave på fransk og én på nederlandsk. Sistnevnte utgave gikk da under det flamske navnet Robbedoes, mens det førstnevnte het Spirou. Pa flamsk (eller nederlandsk) kalte man de nye vesene da for smurfer, og det er dét navnet som er blitt brukt i Norge (og i flere andre land). På fransk heter de Schtroumpfs.

Smurfene er små, med en høyde på bare tre epler, og har blå hudfarge. Det mest typiske for smurfene, er at de taler et språk der et meget stort antall ord er blitt erstattet med ordet smurf. Dette er det såkalte smurfespråket. De bor sammen, 101 av dem, for å være nøyaktig, og landsbyen de bor i består av store sopper. Høvdingen er Gammelsmurfen, som gjenkjennes på sin røde lue og sitt hvite skjegg. Takket være sin klokskap og sine trolldomskunster, er det stadig han som må redde de andre – ikke så kloke – smurfene fra alle de vanskelighetene de stadig vikler seg inn i. Smurfenes (bokstavelig talt) store fiende er trollmannen Gargamel, som stadig vekk – og alltid forgjeves – forsøker å fange smurfene. Han har en katt som heter Azraël. Smurfene lever i middelalderen.

Fra 1959 begynte forlaget Dupuis å produsere små plastfigurer med Smurfene, og på 70-tallet tok firmaen Schleich opp lisensen. Dette viste seg å være et riktig blinkskudd, og det produseres fortsatt nye Smurf-figurer hvert år til salg.

20 år etter sin unnfangelse ble smurfene gjort populære i Norge gjennom barne-TV og tre plater av Geir Børresen fra 1978 til 1981. Det gis fremdeles ut Smurfeeffekter. Det første TV-spillet var fra 1983, Smurf: Rescue in Gargammel's Castle, som ble utgitt til ColecoVision og Atari 2600. Det kom også som TV-serie i USA. Det ble laget ni sesonger av serien fra 1981 til desember 1989.

Smurfespråket[rediger | rediger kilde]

Smurfespråket er det språket som smurfene taler. Det ligner veldig mye på det språket som vanlige mennesker taler, bortsett fra at veldig mange ord, både verb og substantiv, kan erstattes av ordet «smurf».

Det kan være «Kan du sende meg smurfet?» istedenfor å si «Kan du sende meg smøret?». Men vil du be om grønnsakene, så kan du også si «Kan du sende meg smurfet?», eller til og med «Kan du smurfe meg smurfet?» Er man smurf, er det ikke vanskelig å forstå. Et annet eksempel er tittelen på den første tegneseriefortellingen der smurfene dukket opp for første gang i 1958, som var «Fløyten med seks smurfer». En ekte smurf forstår at dette betyr «Fløyten med seks hull».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]