Arne Bergsgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arne Bergsgård (født 18. april 1886 i Vestre Slidre, død 18. juni 1954) var en norsk historiker og pedagog.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Arne Bergsgård var sønn av Asle Bergsgård (f. 1850) og Ingeborg Thune (f. 1866). Faren stammet fra en bondeslekt i Ål i Hallingdal, og var ved sønnens fødsel amtsskolebestyrer i Valdres. Moren kom fra Valdres og var datter av stortingsmannen Nils Trondsen Thune og søster til stortingsmannen Helge Thune og fylkesmannen Nils Nilsen Thune. Arne Bergsgård ble i 1922 gift med Unni Norman Engh, men hun døde allerede i 1925.

Liv[rediger | rediger kilde]

Farens skole gikk på omgang i bygdene i Valdres, derfor kom familien til å flytte mye. Men han regnet seg alltid som vangsgjerding, enda han flyttet til Fredrikstad da han var 13 år gammel. Her var han elev ved Fredrikstad høyere skole og tok examen artium i 1904. Fredrikstad fant han «åndlaus, materialistisk og unorsk», og det var her han begynte å skrive nynorsk og ble målmann.

I 1910 tok han filologisk embetseksamen med historie som hovedfag, og virket deretter som lærer i noen år, 1911–14 i Volda og 1914–22 ved Stord offentlege lærarskule. I 1922 ble han utnevnt til dosent i historie ved Norges lærerhøyskole i Trondheim, og i 1935 ble han professor. 1936–53 var han også skolens rektor.

Bergsgård som historiker[rediger | rediger kilde]

Som student utga Bergsgård en litteraturhistorisk avhandling om Nicolai Wergeland i serien «Småskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar». 1920–21 foretok han et studieopphold i Frankrike. Resultatet av reisen ble avhandlingen om Stat og kyrkje i strid om skulen i Frankrike. I 1932 tok han doktorgraden på tobindsverket Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken. Året etter skrev han Venstres historie sammen med Jacob S. Worm-Müller og Bernt A. Nissen i bestillingsverket Venstre i Norge til Venstres 50-årsjubileum i 1934. Boken er ikke helt upartisk; i en anmeldelse heter det at den er «skrevet av venstremenn for venstremenn».[1] I 1940 utga han en bok om A. O. Vinje, Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme. Under andre verdenskrig skrev han om Riksforsamlingen på Eidsvoll i Året 1814. En samlet oversikt over norsk historie fra 1814 til 1940 ga han i Frå 17. mai til 9. april (1958).

Bergsgård som målmann[rediger | rediger kilde]

Bergsgård var blitt målmann som gymnasiast i Fredrikstad, og var som student aktiv i studentmållaget i Oslo. Siden hadde han styreverv i Trønderlaget og i Noregs Mållag. Bergsgård ønsket seg et felles skriftspråk for hele det norske folket. Derfor ble han i 1934 medlem av rettskrvningsnevnden som utarbeidet rettskrivningen av 1938.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bergsgård hadde styreverv i Studentmållaget i Oslo, i Trønderlaget, Bondeungdomslaget, Noregs Mållag og i Venstre. Han var dessuten medlem av Forskningsrådet og Det vitenskapelige forskningsfond. I tre år satt han i kommunestyret i Strinda, og 1946–49 var han vararepresentant til Stortinget. Fra 1926 var han medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab. Han var formann for selskapets humanistiske klasse fra 1935 og visepreses fra 1949. Fra 1938 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Nicolai Wergeland: litteraturhistorisk studie (1908)
  • Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken (1932)
  • Venstre i Norge (med Jacob S. Worm-Müller og Bernt A. Nissen, 1933)
  • Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme (1940)
  • Nasjonaliteten i europeisk historie (1946)
  • Frå 17. mai til 9. april (1958)

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Brev frå 1814 Historisk tidsskrift 1927-29 28: 114-117
  • Spørsmålet um folkesuveræniteten i 1814 Historisk tidsskrift 1927-29 28: 225-267
  • Statsrådsaka i hennar fyrste fase Historisk tidsskrift 1940-42 32: 205-258
  • Valadressene til Christian Frederik Historisk tidsskrift 1943-46 33: 1-41
  • Løvenskiolds dagbok frå riksforsamlinga på Eidsvoll, og Løvenskiolds valtings-tale i 1814 Historisk tidsskrift 1943-46 33: 42-63
  • Nokre brev om Noreg i 1814 Historisk tidsskrift 1954-56 37: 41-48


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bok og Bibliotek, bind II (1935), s. 60.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]