Fristaden Danzig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freie Stadt Danzig (tysk)
Wolne Miasto Gdańsk (Polsk)
Fristaden Danzig

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Danzig
Styreform Republikk
Offisielle språk tysk, polsk
Statskirke 64,6 % lutheranere
32,2 % katolikker
Eksisterte 19201939
Valuta Papirmark til 1923
Danzig gulden fra 1923
Kart over Fristaden Danzig
Kart over Fristaden Danzig

En 20 Danzig gulden-seddel
Topografisk kart over Fristaden Danzig

Fristaden Danzig (tysk Freie Stadt Danzig, polsk Wolne Miasto Gdańsk) var to ganger navnet på byen Gdańsk (da kjent under navnet Danzig), som på grunn av sin strategiske betydning ble erklært som fristad.

1809–1814[rediger | rediger kilde]

Dette skjedde første gang under Napoleonskrigene da byen var okkupert av Frankrike. Napoleon erklærte byen og den nærmeste omegnen som Fristaden Danzig 9. september 1809. Dette området var helt og holdent tidligere prøyssisk område. Etter Napoleons mislykkede angrep og felttog i Russland vinteren 1812 frigjorde tsarens armé Danzig i 1813, og året etter ble byen etter Wienerkongressen gjenforent med Preussen.

1920–1939[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig bestemte Versailles-traktaten at Danzig skulle bli en fristad under Folkeforbundets overhøyhet. Byen hadde nesten bare tysk befolkning (rundt 96 %), men den nye polske staten gjorde likevel krav på byen, for å sikre seg fri tilgang til Østersjøen, noe landet hadde blitt lovet av de allierte på grunnlag av Woodrow Wilsons «Fjorten punkter». Statusen som fristad ble et kompromiss, som innbyggerne likevel var svært misfornøyde med.

Fristaden inkluderte ikke bare selve Danzig, men også byene Zoppot (Sopot), Tiegenhof (Nowy Dwór Gdański), Neuteich (Nowy Staw) samt rundt 252 landsbyer og 63 småsteder. Fristaden dekket et areal på 1 966 kvadratkilometer, noe som gjorde den rundt dobbelt så stor som den tidligere såkalte fristaten etablert av Napoleon.

Byen var i tollunion med Polen og underlagt polske lover på det økonomiske området. Samarbeidet med Polen var likevel svært vanskelig. Særlig var bestemmelsen om at Polen skulle ha et militært transittdeponi på Westerplatte konfliktfylt. Etter at nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalsosialistenes initiativ. Samme år fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP 38 % av stemmene i Danzigs Volkstag. Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og «Zurück zum Reich» («Tilbake til riket») ble det dominerende slagordet som ble brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket at Danzig ble tilbakeført til Tyskland.

Det valgte parlamentet Volkstag, særlig under ledelse av senatspresidenten fra 23. november 1934, Arthur Greiser, og regjeringen i fristaden gikk inn for gjenforening med Tyskland, noe som skjedde i forbindelse med felttoget i Polen i 1939, som blant annet ble innledet med slaget om Westerplatte, og den andre fristadens historie tok slutt med den tyske besettelsen.

Området ble av det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 2. november 1939 innlemmet i det administrative området Danzig-Westpreussen og var hovedstad for dette.

Befolkningssammensetning etter språk, pr 1. november 1923
Nasjonalitet Tysk Tysk og
polsk
Polsk, kasjubisk,
masurisk
Russisk,
ukrainsk
Hebraisk,
jiddisk
Ikke klassifisert Totalt
Danzig 327 827 1 108 6 788 99 22 77 335 921
Utenfor Danzig 20 666 521 5 239 2 529 580 1 274 30 809
Totalt 348 493 1 629 12 027 2 628 602 1 351 366 730
Prosent 95,03% 0,44% 3,28% 0,72% 0,16% 0,37% 100,00%
Statsoverhoder i Fristaden Danzig
Nr Navn Start Sluttet Parti
President i Danzigs senat
1 Heinrich Sahm 6. desember 1920 10. januar 1931 Partiløs
2 Ernst Ziehm 10. januar 1931 20. juni 1933 DNVP
3 Hermann Rauschning 20. juni 1933 23. november 1934 NSDAP
4 Arthur Greiser 23. november 1934 23. august 1939 NSDAP
President
5 Albert Forster 23. august 1939 1. september 1939 NSDAP

Fristaden ble styrt av senatet, som ble utpekt av den folkevalgte, lovgivende forsamlingen Volkstag. Denne ble valgt for fire år ad gangen. Arbeidsspråket var tysk, men polsk var sikret gjennom lovgivningen som et likestilt språk.

Partiene i Danzig var stort sett tilsvarende de som eksisterte i Weimarrepublikken. De mest toneangivende partiene var det konservative Deutschnationale Volkspartei, det katolske Deutsche Zentrumspartei og Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Et eget polsk parti fikk liten oppslutning.

NSDAP var i utgangspunktet et lite og ubetydelig parti i Danzig, første etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i Tyskland fikk det stor oppslutning, og fikk kontrollen over Volkstag ved valget 28. mai 1933.

Folkeforbundets høykommissærer[rediger | rediger kilde]

I motsetning til andre av Folkeforbundets mandatområder, hvor andre av forbundets medlemmer ble gitt forvaltningen, ble Fristaden Danzig (som Saar-området) stående under direkte forvaltning av Folkeforbundet selv. Den daglig styringen ble ivaretatt av en utnevnt høykommissær fra ulike land:

Nr Navn Periode Land
1 Reginald Thomas Tower 19191920 Storbritannia Storbritannia
2 Edward Lisle Strutt 1920 Storbritannia Storbritannia
3 Bernardo Attolico 1920 Italia Italia
4 Richard Cyril Byrne Haking 19211923 Storbritannia Storbritannia
5 Mervyn Sorley McDonnell 19231925 Storbritannia Storbritannia
6 Joost Adriaan van Hamel 19251929 Nederland Nederland
7 Manfredi di Gravina 19291932 Italia Italia
8 Helmer Rosting 19321934 Danmark Danmark
9 Seán Lester 19341936 Irland Den irske fristaten
10 Carl Jacob Burckhardt 19371939 Sveits Sveits