Malstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tidevannstrøm»)
MoskenesstraumenCarta Marina av Olaus Magnus (1539)
Saltstraumen ved Bodø
Moskenesstraumen mellom Værøy, Mosken og Moskenesøya
Corryvreckan, Indre Hebridene

Malstrøm og tidevannsstrøm er en kraftig virvelbevegelse i vann. En malstrøm er en stor strømvirvel, der vannet «maler» rundt. Når malstrømmen skapes i trange sund og framkalles av flo og fjære (tidevann) kalles den også for tidevannsstrøm.

Tidevannsstrømmen skapes ved at store vannmasser kommer inn i smale sund og ikke rekker å renne tilbake på grunn av den sterke innstrømningen. Resultatet blir en vannansamling som med høy kraft renner tilbake og skaper store vannvirvler, såkalte vortex.

Gjenstander som kommer inn i en malstrøm trekkes mot midten av vannvirvelen, og suges ned under vannflaten. Strømmene kan iblant anta svært høye hastigheter og kan da utgjøre en risiko for å oppholde seg i vannet.

Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm, og ligger mellom Knaplundøya og Straumøya i Bodø kommune i Nordland.[1][2]

Dannelse av malstrømmer[rediger | rediger kilde]

Vanligvis tenker vi på malstrømmer som store strømmer i et sund, men virvler eller malstrømmer kan dannes hvor som helst det strømmer vann, i bekker, elver og hav. En malstrøm er virvlende vann dannet når to motstrømmer møtes.

Enhver malstrøm har et nedtrekk som er i stand til å suge gjenstander under vannoverflaten, det kalles en vortex.

Malstrømmer dannes også ved foten av fosser og ved menneskeskapte strukturer som demninger.

De fleste av disse fenomenene er ikke så kraftige. Selv det virvlende vannet som dannes når proppen fjernes fra en vask eller et badekar er meget små malstrømmer, som vi oftest kaller strømvirvler. Det er imidlertid noen veldig kraftige og farlige malstrøm langs kystene som følge av tidevannet.[1][3]

Farlige malstrømmer[rediger | rediger kilde]

Store skip er generelt ikke i fare i en malstrøm, selv om noen rapporter fra antikkens tider sier noe annet. Det antas at de mytiske greskene Charybdis kan ha vært malstrømmer utenfor kysten av Sicilia, i stand til å svelge små skip.

Småbåter og badende må være forsiktige rundt malstrøm. Som med enhver annen vannstrøm kan den overmanne en som svømmer slik at man drukner.[1][4][5][6]

Kjente malstrømmer[rediger | rediger kilde]

Noen malstrømmer er store og kraftige nok til å ha blitt kjente av sjøfarende gjennom årene og har fått navn.

Saltstraumen[rediger | rediger kilde]

Saltstraumen er den sterkeste malstrømmen i verden. Den ligger innenfor Bodø, i nærheten av polarsirkelen. Saltstraumen dannes fire ganger om dagen (en tidevannsstrøm) da tidevannet fører store mengder vann gjennom et lite sund som bare er 150 meter bredt. Strømmen når hastigheter på 40 kilometer i timen. Når båter må passere gjennom området, gjør de det i løpet av de korte vinduene der malstrømmen ikke er aktiv. Tusenvis av turister besøker Saltstrømmen for å se den ved høyvann, når den er sterkest.[1]

Moskstraumen[rediger | rediger kilde]

Moskstraumen er den nest sterkeste malstrømmen i verden. Vannstrømmene kan nå en hastigheter på 32 km i timen. Moskstraumen er et system med flere malstrømmer mellom Moskenesøya i Moskenes kommune og øya Mosken i Værøy kommune i den ytre delen av Lofoten.

Det skylder landskapsformasjonen i områdets og uvanlige former på havbunnen i en kombinasjon av kraftige tidevann.

Berømte forfattere som Jules Verne og Edgar Allen Poe brukte denne malstrømmen som et plotelement i historiene sine.[1]

Corryvreckan[rediger | rediger kilde]

Corryvreckan er den tredje største malstrømmen i verden. Det ligger i et smalt sund mellom øyene Jura og Scarba i de indre Hebridene.

Bølger i området kan nå en høyde på 9 meter og strømmen har hastigheter på 18 kilometer i timen.

Corryvreckan er målt til å kunne trekke gjenstander ned til dybde på 262 meter.[1]

Andre kjente malstrømmer[rediger | rediger kilde]

Noen norske tidevannsstrømmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Whirlpool - Facts and Information». World of Phenomena (engelsk). Besøkt 25. mai 2021. 
  2. ^ Doyle, James (1. mars 2012). A Young Scientist's Guide to Defying Disasters (engelsk). Gibbs Smith. ISBN 978-1-4236-2441-7. 
  3. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. 14. april 2004. Archived from the original on 14. april 2004. Besøkt 25. mai 2021. 
  4. ^ Compton, Nic (28. juli 2013). Why Sailors Can't Swim and Other Marvellous Maritime Curiosities (engelsk). A&C Black. ISBN 978-1-4081-9263-4. 
  5. ^ Kenney, James (19. desember 2012). Thriving in the Crosscurrent: Clarity and Hope in a Time of Cultural Sea Change (engelsk). Quest Books. ISBN 978-0-8356-3019-1. 
  6. ^ Andrews, Tamra (2000). Dictionary of Nature Myths: Legends of the Earth, Sea, and Sky (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-513677-7. 

Se også[rediger | rediger kilde]