Skiros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 36°50′N 25°54′Ø

GreeceSkiros
Σκύρος
Skyros-chora.JPG
Khora
Beliggenhet
Skiros ligger i Hellas
Skiros
Skiros på kartet over Hellas
Periferi Sentral-Hellas
Prefektur Euboea (regional enhet)
Befolkning 2 602 (2001)
Areal 223 km²
Postnummer 340 07
Områdenummer 22x0
Bilnummer ΧΑ

Skiros (gresk: Σκύρος) er sørligste øya i den gresk øygruppen Sporadene og ligger nesten midt i Egeerhavet, 37 km nordøst for Euboia. Med en overflate på 209 km² er det den største av Sporadene og har en befolkning på rundt 2600 innbyggere (per 2003). Skytos er en del av den regionale enheten Euboea.

I oldtiden, rundt 2000-tallet f.Kr. var øya kjent som «Magnetenes øy», en henvisning til den greske stammen magnetene som opprinnelig kom fra Thessalia.

Grunnet Skyros strategisk posisjon i Egeerhavet har det gresk flyvåpen en større flybase på øya.

Geografi[rediger | rediger kilde]

En gate i Skiros (Khora)

Øya Skiros består av 209 km², men inntil den er det også noe få, mindre øyer uten bosetning. Det totale området er således på 223 km². Den nordlige delen av øya er dekket av skog og har fjellet Olympos på 403 meter over havet (ikke til å forveksles med Hellas største fjell Olympos på 2 917 meter som ligger i østlige Hellas). Den sørlige delen av øya er dominert av det største fjellet, Kokila på 792 meter, og med berglendt og nakne omgivelser. Det er mange strender langs kysten.

Øyas hovedstad heter også Skiros (eller lokalt Khora). Den viktigste havnen er Linaria og ligger på vestkysten. Øya har en festning, kastro, som ble reist under den venetianske okkupasjonen på 1200-1400-tallet e.Kr.; et bysantinsk kloster dedikert den hellige Georgios som ble grunnlagt i 962 og som siden dominerte øyas religiøse og økonomiske liv,[1] graven til den engelske poeten Rupert Brooke (1887–1915), kjent for sine idealistiske krigssonetter, i havnen Tris Boukes.

Øya har sin egen rase med ponnier, skyrosponni.

Historie[rediger | rediger kilde]

I henhold til gresk mytologi døde Thesevs, helten som befridde athenerne fra kong Minos ved å drepe tyren Minotauros, på Skyros. Neoptolemos, sønn av Akilles, var fra Skiros, slik som det er fortalt i Sofokles’ drama Filoktetes (409 f.Kr.) i linje 239.

I 475 f.Kr. beseiret den athenske generalen Kimon dolopianerne og erobret hele øya. Fra den datoen ble øya en del av det athenske sjøforbundet og senere underlagt Athens rike. Kimon hevdet for øvrig å ha funnet levningene av Thesevs som han tok med seg tilbake til Athen.

I 340 f.Kr. tok makedonerne over øya og dominerte den fram til 192 f.Kr. da kong Filip V og den romerske republikk ga den tilbake til Athen.

Rupert Brooke, den berømte engelske poeten, er gravlagt på Skiros etter å ha dødd om bord på et fransk hospitalskip som lå fortøyd utenfor øya i 1915 under den første verdenskrig. I byen Skiros er det reist en idealistisk statue av dikteren som ble avdekket i 1931, gjort av Michael Tombros.[2]

Historisk befolkningstall[rediger | rediger kilde]

År Befolkning
1981 2 757
1991 1 806
2001 2 602
2003 3 000

Transport[rediger | rediger kilde]

Skiros har en nasjonal flyplass med en rullbane.[3] Et eget fergeselskap har ruter til øya i løpet av feriesesongen og går da to ganger om dagen fra Kymi til Linaria på Skyros. I vintermånedene går fergen bare en gang om dagen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]