Løsemiddel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et løsemiddel er en væske som brukes for å løse opp faste stoffer, gasser eller andre væsker, og for å holde stoffene i oppløsning. Løsemidler brukes for å gjøre påføring av for eksempel maling og lakk lettere ved at viskositeten senkes. Løsemidler brukes også til ulik rengjøring.

Typer[rediger | rediger kilde]

Organiske syrer:

Likt løser likt[rediger | rediger kilde]

Effekten av løsemidler oppsummeres ofte i huskeregelen «likt løser likt», det vil si at et løsemiddel kan løse opp stoffer som er ganske like molekylene som løsemidlet består av. Likheten består dels i molekylvekt og dels i molekylenes polaritet / ioniskhet. Polare løsemidler som vann løser gjerne små, polare eller ioniske molekyler som sukker og salt, mens ikke-polare, lipofile løsemidler som white spirit løser oljer, fett, maling, lakk osv.

De fleste løsemidler er flyktige og de fordamper med ulik hastighet. Fordampningshastigheten er temperaturavhengig. Disse forholdene utnyttes for å gi hurtig eller sen tørking av for eksempel maling og lakk.

Løsemiddelskade[rediger | rediger kilde]

Løsemidlenes flyktighet og deres generelt fettløselige egenskaper kan medføre alvorlige helseskader da de absorberes og gjør skade blant annet i sentralnervesystemet. Molekylene fra løsemidlene tas opp gjennom lungene og huden. Dette kan føre til forgiftninger og allergiske reaksjoner. Løsemidlene løser opp stoffene i cellene våre, for eksempel fett, og cellene blir ødelagt. Organiske løsemidler kan gi skader på hjernen og nervesystemet, blodsystemet, hjertet, leveren, hud, øyne, slimhinner og nyrer. Noen løsemidler regnes også for å være kreftfremkallende.

Den viktigste grunnen til at man kan få varige løsemiddelskader er at løsemidlene løser opp fettvev i nervesystemet. Gjennom nervetrådene i hjernen , og resten av nervesystemet går det hele tiden elektriske signaler. De enkelte nervetrådene er isolert fra hverandre med et tynt fettlag. Blir man da utsatt for løsemidler over lang tid, og dette fettlaget brytes ned og forsvinner, blir signalene fra hjernen forstyrret.

Faren for løsemiddelskader blir større etter hvert som konsentrasjonen av stoffene i kroppen øker. Mennesker som jobber med slike stoffer daglig er derfor mest utsatt. Dette gjelder for eksempel folk som jobber i malingsindustrien, trykkeribransjen, lakkeringsverksteder, renholdsbransjen, i visse typer plastproduksjon og på laboratorier. Hukommelsessvikt og nedsatt konsentrasjonsevne er typiske tegn på skader.

En utredning ved mistanke om løsemiddelskade omfatter grundig yrkeshygienisk kartlegging, eksponeringshistorie, nevrologisk undersøkelse i tillegg til andre medisinske undersøkelser. Som oftest utføres også en nevropsykologisk undersøkelse. Dette er en omfattende undersøkelsesprosedyre der en psykolog i løpet av fire til fem timer tester hjernens funksjon med et større antall psykologiske enkelttester.

Sikkerhetstiltak[rediger | rediger kilde]

Tidligere visste man ikke, eller tok ikke advarselen på alvor, at de organiske løsemidlene var så helsefarlige som de senere har vist seg å være. Mange stod hele dagen på jobben og arbeidet med slike stoffer uten noen form for beskyttelse. Mange mennesker har fått varige skader på grunn av dette. I dag er det strenge sikkerhetsregler i bedrifter der det brukes mye løsemidler. Det stilles store krav til avsug, skjerming og utlufting der arbeidet med løsemidlene foregår, og det er vanlig å bruke maske for munn og nese i forbindelse med lakkeringsarbeid, gjerne med frisklufttilførsel i masken. Men, det er viktig for alle å følge visse regler når vi omgår, og bruker organiske løsemidler. Stoffene er tydelig merket med opplysninger om produktet, om det er brannfarlig, giftig og sterkt irriterende og så videre, og hvilke hensyn du bør ta når du arbeider med dem.

Noen løsemidler misbrukes for deres ruseffekt. Mange løsemidler gir en øyeblikkelig ruseffekt når de når hjernen. Sniffing, inhalering av gasser fra forskjellige stoffer, er et kjent fenomen i enkelte ungdomsmiljøer, men gir også alvorlige og varige løsemiddelskader. De cellene som blir ødelagt i hjernen kan aldri bygges opp igjen.

En regel som man aldri bør glemme: Løsemiddelskader kan ikke helbredes, bare unngås.

Vann som løsemiddel[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som man er blitt mer klar over de helseskadene som løsemidler kan føre med seg, har det vært forsket mye på å utvikle andre stoffer som løses i vann. Det har vært vanskelig å erstatte de organiske løsemidlene, men til maling og lakk har de tildels blitt erstattet med vann. Det selges nå omtrent like mye vanntynnet, som whitespirit-tynnet maling.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]