Vev (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vev er en sammenkobling av celler som utfører samme oppgave i en organisme.

Dyrevev[rediger | rediger kilde]

Det er fire hovedtyper vev i kroppen hos alle dyr, inkludert mennesker og mindre flercellede organismer som insekter.

Alle vevstypene oppstår som modifikasjoner av tre hovedgrupper av vev som dannes i de tidlige stadiene av fosterutviklingen. Ytre hud og nerveceller dannes fra ektoderm, som er de cellene som ligger utenpå fosteret på gastrula-stadiet. Slimhinner i tarm og lunger dannes fra endoderm, cellene som ligger rundt urmagen i gastrulaen. Det resterende vevet (muskler), sener, skjelett, blodåret etc) dannes fra mesoderm.[1] Mesodern dannes på forskjellige måter hos protostome- og deutrostome dyr, men ligger i begge tilfeller ender en populasjon med celler opp mellom endo- og ectodermen. Hos det voksne individet vil mesodermen utgjøre mesteparten av dyret.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grey, H. (1918). Anatomy og the Human body, 20. utg.. Philadelphia og New York: Lea & Febinger. s. 49-50. Besøkt 8. desember 2014. 
  2. ^ Ruppert, E.E., Fox, R, & Barnes, R.D. (2001). «Introduction to Bilateria». Invertebrate Zoology (7 utg.). Cengage Learning. s. 196–224. ISBN 0030259827. 



Biologisk vev
Dyr : Epitel - støtte - muskel - flytende vev - nerve