Engler & demoner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For filmatiseringen av boken, se Engler & demoner (film).
| Engler & demoner | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Angels and Demons | |||||
|
|
|||||
| Forfatter | Dan Brown | ||||
| Sjanger | Roman; Thriller | ||||
| Utgitt | 2000 | ||||
| Forlag | Bazar Forlag | ||||
| Oversetter | Peter A. Lorentzen (2004) | ||||
| Sider | 550 | ||||
| ISBN 82-8087-037-7 | |||||
Engler & demoner (engelsk Angels and Demons) er en roman fra 2000 som er skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown. Den er den første boken hvor Robert Langdon dukker opp for å løse spektakulære kulturelle gåter. I Norge ble denne romanen faktisk gitt ut etter oppfølgeren Da Vinci-koden som Robert Langdon også opptrer i.
Innhold |
[rediger] Handling
En amerikansk professor og ekspert på kunst, symboler og religion Robert Langdon blir hentet fra hjembyen Boston til atomkjerneforskningsanlegget CERN i Genève av toppsjefen Maximillian Kohler for å bistå ved etterforskningen av et mord av fysikeren og presten Leonardo Vetra som har fått brent inn i brystkassen et ambigram med teksten Illuminati. Det viser seg at Vetra har jobbet hemmelig med fremstilling av antimaterie, det ultimate «sprengstoff» som er over 100 ganger kraftigere enn en hydrogenbombe, og har produsert en farlig stor mengde av dette, «en hel dråpe».
Antimaterien blir stjålet og en representant fra det arkaiske nettverket av vitenskapsmenn kalt Illuminati truer i en telefonsamtale med å bruke stoffet til å legge Vatikanstaten i ruiner som hevn for flere hundre år gamle overgrep fra den katolske kirke mot en rekke vitenskapsmenn. Samtidig foregår det et konklave for valg av ny pave og de fire mest aktuelle kandidatene er blitt bortført av Illuminati. Det haster med å finne antimaterien ettersom den er sikret i en beholder som bare har strømforsyning for et døgn. Når tiden er ute vil den annihilere i en voldsom eksplosjon.
Langdon drar sammen med den dreptes datter og assistent Vittoria Vetra til Roma og får av kammerherre Carlo Ventresca, den avdøde pavens nærmeste, slippe til i Vatikanets arkiv på leting etter en veiviser langs illuminasjonsveien, som Langdon mener vil føre dem til de bortkomne kardinalene. Veiviseren, som er et dikt og en rebus, ble brukt i gammel tid av en gruppe vitenskapsmenn som ville drive sine virksomhet fri fra Vatikanets overvåkning. Veiviseren blir funnet etter intens leting og en desperat kamp mot tiden starter fra kirke til kirke gjennom Roma i forsøket på å redde kardinalene.
Boka avsluttes med en overraskende vending som ikke skal røpes her.
[rediger] I Norge
I Norge ble romanen første gang utgitt i 2004 på Bazars Forlag i Peter A. Lorentzens oversettelse. Romanen er også utgitt som illustrert praktutgave på samme forlag i 2005. Førsteutgivelsen skjemmes av mange ortografiske feil.
[rediger] Om Engler og demoner
[rediger] Faktafeil
Sveitsergardens uniform blir blant annet her i romanen betegnet som en design av selveste Michelangelo, noe som viser seg ikke å være sant.
«Engler & demoner»s handling har blitt betegnet som urealistisk historie siden det virker umulig at så mye kan skje innenfor 24 timer. I så måte minner den om TV-serien 24.
Sveitsergarden blir omtalt som en av verdens ledende militærorganisasjoner. Ikke desto mindre behersker gardens «spesialister» ikke den mest elementære signaltriangulering, og er således ute av stand til å lokalisere kilden for et radiosignal, selv om kilden ikke beveger seg og sender sammenhengende i 24 timer fra et sted innen Vatikanet - verdens minste stat.
I boken hopper Robert Langdon ut fra et helikopter og klamrer seg til en presenning som fallskjerm. Han lander i Tiberen, overlever og løper etter en legesjekk videre til Vatikanet.
[rediger] Likheter med andre bøker
Mange (kanskje spesielt i Norge) sammenlikner oppbyggingen av «Engler og demoner» med den mer kjente romanen «Da Vinci-koden». Men faktum er at «Engler og demoner» er den første romanen om Robert Langdon, slik at det er «Da Vinci-koden» som er kopien av Browns formel.
«Engler og demoner» minner om Mary Shelleys Frankenstein når det gjelder å sette et kritisk spørsmålstegn ved det moderne samfunn og dets utvikling.
