Emma Goldman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emma Goldman

Emma Goldman (født 15. junijul./ 27. juni 1869greg., død 14. mai 1940) er en av de store i anarkismens historie. Hun ble født i Kaunas av jødiske foreldre. Da hun var ung besøkte hun St. Petersburg, der hun kom i kontakt med russiske opposisjonelle narodniker.

Goldman emigrerte til USA i 1889. Hun tok etternavnet Goldman da hun giftet seg med en annen innvandret russisk jøde. Hun gikk fra denne mannen etter kort tid. Hun møtte siden Alexander Berkman, også en jødisk-russisk innvandrer, og fant i ham en sjelevenn. De hadde et livslangt politisk og personlig forhold.

Berkman fikk i 1892 16 års fengsel for et attentat på en fabrikkeier under en arbeidskonflikt. Denne hendelsen førte til en stor debatt blant anarkistene om slike individuelle terrorhandlinger, som var en arv fra desperate opposisjonelle i det autoritære tsar-Russland. Goldman mente hun måtte forsvare Berkman, men endret syn på terrorisme etter dette, og mente senere at metodene i den revolusjonære kampen må være i samsvar med målet.

Goldman arbeidet i tekstilindustrien, som hadde 12 timersdager på denne tiden. Likevel leste hun mye på fritiden, og sluttet seg til Mikhail Bakunin sine ideer. Gruppene av radikale innvandrere hadde lite kontakt med vanlige amerikanere. I de kretsene som Goldman var en del av, diskuterte de på tysk eller jiddisch, og avisene de utgav var som regel på tysk.

Goldman var også en tidlig feminist. Men hun var klar motstander av den puritanismen og seksualfiendtligheten hun mente å finne i den amerikanske kvinnebevegelsen. Det samme gjaldt også blant mange mannlige revolusjonære. Hun mente for eksempel at prevensjonsopplæring var et svært viktig tema. Goldman så på kvinnefrigjøringen som en del av klassekampen, verken uavhengig av eller overordnet denne.

Viktige saker Goldman agiterte for var åttetimersdagen, fagorganisering av kvinner, kampen mot deltakelse i første verdenskrig og kamp for ytringsfriheten. I 1906 startet hun bladet «Moder Jord» med både politisk og litterært innhold. For å leve arbeidet hun, i tillegg til skrive- og foredragsvirksomheten, som sydame, sykepleier og jordmor.

Myndighetene var etter både henne og andre radikale, og i 1903 kom det faktisk en egen anti-anarkistlov i USA. Hun ble beskyldt for å ha oppfordret til opprør (sedition), og å støtte terrorisme, etter voldelige aksjoner som ofte var fremprovosert av politiet selv. Hun ble også arrestert på mistanke om å ha vært involvert i Leon Czolgosz' mord på USAs president William McKinley, men løslatt da man ikke fant noen bevis. Bladet «Moder Jord» ble ikke sendt ut med posten, de måtte gå fra kontoret, og det ble gjort flere forsøk på å ta fra henne statsborgerskapet og få henne deportert. I 1919 skjedde nettopp dette. Hun ble sammen med Berkman og andre venstreorienterte deportert til Sovjet-Russland.

Den russiske revolusjonen hadde gjort Goldman oppglødd, og hun kunne ikke skjønne hvorfor russiske anarkister var skeptiske til bolsjevikene. Oppholdet i landet førte imidlertid til at hun endret syn, spesielt etter at Kronstadt-opprøret ble slått ned i 1921. Hun reiste fra landet med en ny overbevisning om at målet aldri kan rettferdiggjøre midlene, at metodene en bruker ikke kan stå i motsetning til det målet man har.

Goldman var uten statsborgerskap fra 1921 til 1925, og flyttet fra by til by i Europa. Hun fikk til slutt britisk statsborgerskap etter et proformaekteskap med en engelskmann. Hun bodde likevel lite i Storbritannia og oppholdt seg heller i Frankrike og Sveits.

I april 1932 besøkte Goldman Norge. I Oslo talte hun på 2–3 møter arrangert av Oslo Arbeiderparti og Arbeiderpartiets studentgruppe, da Det Norske Studentersamfund i Oslo, «landets frieste talerstol», nektet gjennom det kommunistiske (Mot-Dagistiske) styret å la henne tale der. Temaene var «Den amerikanske klassejustis» og «En anarkists liv». Til Alarm nr. 10/1932, organet til Norsk Syndikalistisk Føderasjon, beklaget hun at den anarkistiske bevegelsen for tiden var død i Norge.

Under den spanske borgerkrigen drev Goldman støttearbeid for de spanske anarkistene i FAI/CNT (Federacion Anarquista Iberica/Confederacion Nacional del Trabajo), som var en massebevegelse frem til de ble undertrykket under Franco.

Goldman døde i Canada i 1940.