Aleksander Berkman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksander Berkman

Aleksander Berkman (født 21. november 1870 i Vilnius, død 28. juni 1936 i Nice) var en litauisk anarkist og forfatter.

Berkman var sønn av en jødisk forretningsmann. Han emigrerte til USA fra Russland i 1888 og ble deportert til Russland i Russland, som han forlot to år senere. De siste to tiårene av sitt liv levde han som flyktning i Riga, Stockholm, Berlin, Paris og Nice, hvor han døde.

I løpet av sien 31 år i USA gjorde han seg kjent som stridbar politisk agitator og ble sett som et samfunnsfarlig individ. Han tilbrakte rundt halvparten av tiden i USA i fengsel; første gang i 1892–1906 etter et mislykket attentat mot en bedriftsleder, andre gang i 1917–1919 for antimilitaristisk propaganda. Berkman var livskammerat med Emma Goldman som han delte mye av skjebnen med.

Berkmann begkk selvmord i 1936.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anonym (2011). Suicides in France: Gilles Deleuze, Claude Chappe, Alexander Berkman, Death of Kaja Ballo, Paul Celan, Andr Gorz, Hector MacDonald. uten stedsangivelse (english). ISBN 1156805538.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Farväl Aleck. En anarkists fängelseminnen – Stockholm 1982. Memoarboken sine første 150 sider gikk som vedlegg i ukebladet Brand 1922-1923. Den amerikanske originalutgaven kom ut så tidlige 1912 og er oversatt til tysk, spansk, norsk og jiddisch. Utgivelsen av den russiske utgaven ble stoppet av Berkman i sinne over massakren i Kronstadt 1921.
  • The Russian Tragedy – Berlin 1922.
  • The Russian Revolution and the Communist Party – Berlin 1922.
  • The Kronstadt Rebellion – Berlin 1922.
  • The Bolshevik Myth – New York 1925.
  • Letters from Russian Prisons – 1925.
  • What is Communist Anarchism? – 1929.
  • Nowhere at Home – New York 1975. Boken var en samproduksjon med Emma Goldmann.
  • ABC of Communist Anarchism