Duetrost
| Duetrost | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Turdus viscivorus L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | duetrost |
| Hører til: | Turdus, troster, spurvefugler |
| Habitat: | åpen skog |
| Utbredelse: | Eurasia |
Duetrost (vitenskapelig navn Turdus viscivorus) er en fugl. Den er vår største trost.
Innhold |
Utseende [rediger]
Duetrosten er 26-29 cm lang og veier opp til 140 gram. Ligner måltrosten, men er større med lengre stjert, er lysere i fjærdrakta og står mer opprett. I flukt verker fuglen kraftfull og flyg i lengre boger enn måltrosten. På rygg og skuldrer er duetrosten gråbrun med snev av olivenbrunt. De tre ytre halefjærene på hver side har kvitt i indre kanten mot spissen. Vingedekkfjærene på undersidene er kvite. Halsen, brystet, buken og undergumpen er kvite med svartaktige runde flekker. Strupen er uten flekker. De fleste fuglene har en mørk flekk på hver side av brystet i overkant av vingene.
Sangen ligner svarttrosten sin, men er kortere og skarpere. Lokkelåten er "trr" eller "zrr".
Utbredelse [rediger]
Artens hekkeområde ligger i den vestre og sentrale delen av Palearktis, fra Polarsirkelen i nord til fjelltrakter i Nord-Afrika, Lilleasia og Himalaya i sør.
Fuglen hekker på Østlandet nord til vannskillet mot Trøndelag. Mot vest hekker fuglen til og med Agder og til dels i Rogaland. Elles på Vestlandet og i Trøndelag er hekking sjeldent. I nord hekker fuglen spredt i furuskogene i Pasvik. Duetrosten er typisk knyttet til tørre og åpne furuskoger med lite undervegetasjon. Den kan også finne seg til rette i kulturlandskapet, i skogkanter og treklynger.
Hekking [rediger]
Hannen markerer territoriet med sang snart etter at han er kommet tilbake fra vinteroppholdet. Han bruker gjerne en fast sangplass, men kan også markere territoriet med sangflukt. Sangen holder fram ut juni, men høres lite etter at egga er lagt. Blir et nytt kull lagt kan sangen ta seg opp igjen. Hekketerritoriet er mye større enn tilsvarende for måltrost og svarttrost. Reiret blir plassert i bartre, ute på solide greiner. Det ligner gråtrostens reir, men er noe mer slurvet bygd, og med mer mose. Duetrostene kan hekke i glisne kolonier, men oftest hekker de i solitære par. Reira blir forsvart kraftig mot mindre rovdyr og rovfugler. Mot menneska er reaksjonen ulik, men som regel holder fuglene seg på avstand. Fuglen kan trykke hardt på egga når de blir forstyrra. Når ungene er kommet kan duetrostene angripe på gråtrosten sitt vis. Hunnen legger 4-6 egg i mai-juni, lengst sør i landet kanskje allerede i april. Ungene blir i reiret 16-17 dager. Foreldra forer de to veker etter at de er ute. Familien drar fra hekkeområdet raskt og lever nomadisk resten av sommeren.
Føde [rediger]
Fuglen et marker, insekt og insektlarver, og bær.
Trekkforhold [rediger]
Duetroster på trekk er lett kjennelege på den raspende låta. De kommer til hekkeplassene straks snøen er reist, de første i slutten av mars, størsteparten i april. Hunnen kommer ei veke etter hannen. Som andre troster drar de sørover i september-oktober. Er det mye frukt og bær kan duetrosten en sjelden gang overvintre. Vinterkvartera ligger lengst sør i Vest-Europa. I kalde vintrer drar mange til Nord-Afrika.
Kilder [rediger]
- Norsk fugleatlas, 1994.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Turdus viscivorus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Turdus viscivorus – detaljert artsinformasjon |
Denne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
