Rovfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rovfugler
Fiskeørn, Pandion haliaetus
Fiskeørn, Pandion haliaetus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Falconiformes
Norsk(e) navn: rovfugler
Hører til: moderne fugler,
moderne nåtidsfugler,
nåtidsfugler
Antall arter: over 400
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Rovfugler (Falconiformes) er dagaktive, hovedsakelig kjøttetende moderne fugler. Rovfugler fins på alle jordens kontinenter og inkluderer ørner, falker, hauker, gribber, våker og glenter, samt de spesielle artene sekretærfugl og fiskeørn.

Det som er karakteristisk for ordenen er hvordan de er bygd og ikke at de tar rov. For eksempel tar jo ugler, havfugler og til og med alle insektetende spurvefuglene rov, men hører slett ikke til ordenen Falconiformes.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes (rovfuglene), Charadriiformes, Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[1].[2]

De to ordenene rovfugler (Falconiformes) og ugler (Strigiformes) er trolig søstergrupper. Til sammen utgjør disse overordenen Falconimorphae.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Rovfuglene omfatter mange forskjellige levesett, men fellestrekket er at disse lever av jakt eller åtsler, oftest av virveldyr, men i visse tilfeller også av insekter (først og fremst vepsevåk og mindre falker).

Forskjellige jaktmetoder:

  • Overraskelsesangrep, gjerne i kupert terreng eller skog – disse rovfuglene har kraftige, avrunde vinger, og følger terrenget for usett å komme nærmere byttet og slå det ned. I Norge representerer hønsehauk og spurvehauk denne måten å jakte.
  • Forfølgelsesjakt i høy fart – større falker som tar fugler i lufta. Jaktfalk og fremforalt vandrefalk er eksempler på denne jaktmetoden.
  • Flyging i middelshøy eller lav høyde på utkikk etter bytte, synkende ned mot byttet for å avslutte med et plutselig stup – mindre falker som tårnfalken. Typisk for disse fuglene er at de står stille i luften.
  • Opportunistisk glideflyging, gjerne kombinert med angrep i høy fart – større ørner, som kongeørnen.
  • Fiske, ofte på utkikk fra høy en høyde – typiske representanter er havørnen og fiskeørnen.
  • Utkikk etter åtselgribber livnærer seg kun av åtsel, mens mange andre rovfugler, frem for alt de større, tar også åtsel.

Det fins unntak, som eksempelvis vepsevåken som gjerne leter etter insekter på bakken eller klatrehauk som klatrer i trær og leter insekter, øgler eller fugler i hull.

Falkoneri[rediger | rediger kilde]

Falkoneri er en form for hetsjakt. Rovfugler lar se dressere til å drive hetsjakt på småvilt og andre fugler. Det er spesielt ørner og falker som brukes, ofte jaktfalk eller kongeørn. Selve akten kalles falkonering og de som holder på med dette kalles falkonerere.

Falkoneri hadde høy status i Europa under middelalderen, men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i Storbritannia og Spania. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan have i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Høyhastighetsjegerne har kompakte kropper og spisse vinger. Pga av den høye farten og muskuløse kroppen kan vandrefalken ta større bytter i forhold til sin egen kroppsvekt enn noen anne rovfugl. Manøvrering i skog krever som allerede nevnt avrunde kraftige vinger. Kraftbesparende glideflyging krever fremfor alt en stor vingflate.

Rovfuglenes syn omtales ofte som bemerkelsesverdig. Det skiller seg ikke fundamentalt fra vårt eget, men alle rovfugler har en utrolig god evne til å se detaljer og bevegelser.

De har kraftfulle, fjærbekledte føtter med skarpe klør. Nebbet er generelt kraftig, unntaket er rovfuglene som hovedsakelig lever av insekter.

Gribber og de rovfuglene som lever av åtsel har tilpasset seg gjennom å mangle fjær og dun på hodet, og har istedet naken hud. Fjærene ville i stadighet grises til når disse fuglene stikker hode inn i et dyrekadaver. Som kontrast har vepsvåken en motsatt tilpasning. For å klare å leve av sin diett som består av blant annet jordbier, har fuglen et ekstra lag med fine fjær på hodet.

Norske hekkende rovfugler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ Mayr, G., 2003: The phylogenetic affinities of the Shoebill (Balaeniceps rex). Journal of Ornithology: Vol. 144, pp. 157-177

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Falconiformes – bilder, video eller lyd