Hjernebark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjernebarkens plassering (cerebral cortex).
Skive av hjernebarken, ca. 10,5 mm bred.

Hjernebarken, cerebral cortex, cortex cerebri eller bare cortex er det ytre laget av storehjernen, en del av hjernen som finnes hos alle virveldyr, også mennesker.

Den består av grå substans, en substans som i en levende hjerne snarere er rosa – ordet "grå substans" kommer av at fargen på ikke-levende hjernebark har en grå farge. Grå substans består av nevroner og deres umyeliniserte fibre. Innenfor hjernebarken er en hvit substans, som i hovedsak består av gliaceller og myeliniserte nervefibre som forbinder forskjellige regioner av sentralnervesystemet med hverandre. Hvitfargen kommer av et stort innhold av myelin. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles ganglier. Hjernebarken hos mennesket er rundt 2-5 millimeter tykk og furet. Hos en ung voksen mann er det i gjennomsnitt 16 milliarder [1] nevroner i storhjernebarken. Dette tallet faller med omtrent 1 milliard i løpet av livet. Det er omtrent 39 milliarder gliaceller i storehjernecortex.

Hos «høyerestående» dyr (spesielt pattedyr) er overflaten på hjernebarken sterkt foldet, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles (sulci) og forhøyningene mellom furene kalles hjernevindinger (gyri). Hjernebarken deles inn i fire hjernelapper, frontal lappen, temporal lappen, parietallappen og occipital lappen. Og den er involvert i mange komplekse hjernefunksjoner, som hukommelse, oppmerksomhet, sensoriske prosesser, tenkning, språk og bevissthet.

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Telencephalon (cerebrum, cortex cerebri, cerebrale hemisfærer) - rediger

primære sulci/fissurer: fissura cerebri longitudinalis, lateralis, centralis, parietooccipitalis, calcarina, cinguli

pannelappen: gyrus praecentralis (primært motorisk cortex, 4), sulcus praecentralis, gyrus frontalis superior (6, 8), gyrus frontalis medius (46), gyrus frontalis inferior (Brocas område, 44-pars opercularis, 45-pars triangularis), cortex praefrontalis (cortex orbitofrontalis, 9, 10, 11, 12, 47)

isselappen: sulcus postcentralis, gyrus postcentralis (1, 2, 3, 43), lobulus parietalis superior (5), lobulus parietalis inferior (39-gyrus angularis, 40), praecuneus (7), sulcus intraparietalis

bakhodelappen: primært syns-cortex (17), cuneus, gyrus lingualis, 18, 19 (18 og 19 omfatter hele bakhodelappen)

tinninglappen: gyrus temporalis transversus (41-42-primært auditivt cortex), gyrus temporalis superior (38, 22-Wernickes område), gyrus temporalis medius (21), gyrus temporalis inferior (20), gyrus fusiformis (36, 37)

Det limbiske system/gyrus fornicatus: cortex cingularis/gyrus cinguli, cortex cingularis anterior (24, 32, 33), cortex cingularis posterior (23, 31),
isthmus (26, 29, 30), gyrus parahippocampalis (cortex piriformis, 25, 27, 35), cortex entorrhinicus (28, 34)

lobus insularis: rhinencephalon, bulbus olfactorius, corpus callosum, sideventriklene, septum pellucidum, ependyma, capsula interna, corona radiata, capsula interna

hippocampus: gyrus dentatus, cornu ammonis, subiculum, alveus hippocampi

basalgangliene: striatum, nucleus caudatus, nucleus lentiformis, putamen, globus pallidus, claustrum, capsula extrema, amygdala, nucleus accumbens

Enkelte kategoriseringer er omtrentlige, og enkelte Brodmanns areae involverer flere gyri.

  1. ^ http://www.ted.com/talks/suzana_herculano_houzel_what_is_so_special_about_the_human_brain