Vandresagn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vandresagn er i slekt med gamle timers folkesagn; de har vandret og har motiver kjent fra mange steder og tider. Sagn er beretninger som knyttes til kjente steder eller personer; dette gjelder også vandrehistorier, som i moderne tid minner mer om rykter som stammer fra «en venn av en venn».

Sagn om huldrebryllup opptrer i nesten alle områder der det har vært seterdrift. Løse klippeblokker som ligger slengt omkring, forklares gjerne som kastet av troll som var arge over et kirkebygg. Et slikt «trollkast» eller «Kast etter kyrkja» er bare et utkast eller motiv, en sagnnotis.

Moderne vandresagn[rediger | rediger kilde]

Vår tids vandresagn, vandrehistorier som på engelsk kalles urban legends, spres ofte via aviser eller internett. Den svenske folkloristen Bengt af Klintberg har fått navnet sitt knyttet til genren; på svensk betyr «klintbergare» et vandresagn.[1] Han har utgitt følgende samlinger med vandrehistorier:

  • Råttan i pizzan: Folksägner i vår tid, Stockholm 1986 (flere senere utgaver)
  • Den stjulna njuren: Sägner och rykten i vår tid, Stockholm 1994
  • Glitterspray och 99 andra klintbergare, Stockholm 2005

Titler på sagn[rediger | rediger kilde]

I muntlig tradisjon hadde sagnene navn som «Sagnet om jutulen og Johannes Blessom». Men folkeminnesamlerne og forskerne trengte mer spesifikke titler, særlig på vandresagn. Å bruke navnet på hovedpersonen eller stedet for handlingen, er ingen god idé, siden vandresagn knyttes til skfitende personer og steder. Likevel har noen titler festet seg, fordi de har vært brukt i tidlige eller velkjente varianter av sagnet. Sagnet om en magisk reise sammen med et troll kalles «Jutulen og Johannes Blessom» fordi P. Chr. Asbjørnsen brukte denne tittelen i sine eventyrutgaver.

Sagnet om det avbrutte huldrebryllupet på seteren kalles «Klevar-sagnet» fordi de første versjonene knyttet det til gården Klevar i Sauherad. Forskjellige versjoner har etablert typetitler for vandresagn, men det var først professor Reidar Th. Christiansen som forsøkte å etablere mer beskrivende typetitler da han gav ut sin katalog over norske vandresagn i 1958.

Reidar Th. Christiansens katalog over norske vandresagn[rediger | rediger kilde]

For folkloristene innenfor den finske skole, som professor Christiansen tilhørte, var formålet med forskningen å finne sagnenes «urform». Metoden de brukte, kaltes den historisk-geografisk metode og besto i å ordne alle varianter av en sagntype etter alder og utbredelse. Ved å gjennomgå hele materialet mente de å kunne rekonstruere både urform, vandringsveier og forklare endringene underveis. En forutsetning for å denne metoden var at man kunne sortere sagnene i typer. Som et ledd i dette arbeidet laget Christiansen både en katalog over norske eventyr (1921) og katalog over norske vandresagn, Migratory Legends i 1958, beregnet på internasjonal forskning. Han brukte standardtitler på engelsk. Svakheten ved metoden viste seg da både Christiansen og Knut Liestøl analyserte variantene av Kjetta på Dovre (ML 6015), men kom til motsatt resultat. Typebegrepet har vært svært nyttig til å ordne arkivmateriale, men mange nyere forskere har vært skeptiske. Overleverte fortellinger er resultat av menneskelig fantasi, og er i sin natur ikke generiske som planter eller dyr. En kreativ forteller kan når som helst forandre en fortelling for å tilpasse den et nytt publikum.

Christiansen arbeidet før folkloristene begynte å interessere seg for vår tids folketradisjon.

Typenumrene begynner på 3000 for å holde god avstand til nummereringen i den internasjonale eventyrkatalogen (ATh-katalogen).

Vandresagntyper[rediger | rediger kilde]

  • 3000 – 3025 The Black Book of Magic. The Experts («sagn om svarteboka»)
  • 3000 Escape from the Black School at Wittenberg (Svarteskolen i Wittenberg jfr. Nedgangsskolen)
  • 3005 The Would-be Ghost (Tenesteguten som vart mana ned)
  • 3010 Making the Devil Carry the Cart. (Den vonde som karjolhjul)
  • 3015 The Cardplayers and the Devil (Den vonde i kortlag)
  • 3020 Inexperienced Use of the Black Book. Ropes of Sand («Ukyndig bruk av svarteboka»)
  • 3030 – 3080 Witches and Witchcraft («sagn om hekser og trolldom»)
  • 3030 The White Serpent (Lindormen)
  • 3035 The Daughter of the Witch (Trollkjerringdottera)
  • 3040 The Witch making Butter (Trollkjerringa kinnar)
  • 3045 Following the Witch (Trollkjerringa og tenesteguten)
  • 3050 At the Witches’ Sabbath (Trollkjerringstemne)
  • 3055 The Witch that was Hurt (Dette motivet er neppe i sagnform i norsk tradisjon)
  • 3060 Banning the Snakes (Ormemanaren)
  • 3065 The Toad and the Serpent (Padda og ormen)
  • 3070 The Demon Dancer (Djevelen dansar jenta i hel)
  • 3075 The Devil and the Bridal Wreath (Djevelen hentar den utru brura i bryllupet)
  • 3080 The Finn Messenger (Sjamanen)
  • 4000 – 4050 Legends of the Human Soul, of Ghosts and Revenants («sagn om sjela, skrømt og gjenferd»)
  • 4000 The Human Soul Free from the Body (Guntram-segna)
  • 4005 The Werewolf Husband (Gift med ein hamløypar), se også varulv
  • 4010 Married to the Nightmare (Gift med mara)
  • 4015 The Midnight Mass of the Dead (De dødes gudstjeneste, dødningegudstjenesten)
  • 4020 The Unforgiven Dead (Liket som ikkje rotna, Beingrinda)
  • 4025 Infants killed before they were baptized, haunt Mother (Utburd)
  • 4030 Dead Mother revisits her Children (Den vonde stemora, i norsk tradisjon oftest et ballademotiv)
  • 5000 – 5050 Trolls and Gigants («sagn om troll og kjemper»)
  • 5000 Trolls resent a Disturbance (Hamar i Helle og Klinkaskalle)
  • 5005 A Journey with a Troll (Jutulen og Johannes Blessom)
  • 5010 The Visit to the Troll. The Handshake (Gamletrollet prøver styrke)
  • 5015 The Plaything of the Trolls (Ikke kjent fra muntlig tradisjon i Norge)
  • 5020 Ferrying Troll across a Lake («Dyre Vaa og Troldet ved Totak»[3])
  • 5050 – 6070 The Fairies («huldresagn»)
  • 5050 The Fairies’ Prospect of Salvation (Frelsesvon)
  • 5055 The Fairies and the Christian Faith. Their Priests etc. (Huldrepresten)
  • 5060 The Fairy Hunter (Den ville jeger)
  • 5070 Midwife to the Fairies (Jordmorsegna)
  • 5075 Removing Building Situated above the House of the Fairies (Flytta fjøset)
  • 5080 Food from the fairies (Be haugfolk om mat)
  • 5085 The Changeling (Byttingen)
  • 5090 Married to a Fairy Woman (Kone av huldreætt)
  • 5095 Fairy Woman pursues a Man (Nærsøkjen huldrejente)
  • 6000 Tricking the Fairy Suitor (Tussefriar, Tysbast-sagnet)
  • 6005 The Interrupted Fairy Wedding (Huldrebryllup, «Klevar-sagnet»)
  • 6010 The Capture of a Fairy (Huldreungen)
  • 6015 The Christmas Visitors (Kjetta på Dovre, også registret i den internasjonale eventyrkatalogen som ATh 1161)
  • 6020 The Grateful Fairy Mother (Takksam hulder)
  • 6025 – 6030 The Fairy Message
    • 6025 Calling the Dairymaid (Huldra vekkjer budeia)
    • 6030 Fairies give Information as to the Date (Deka deka Tore)
  • 6035 Fairies assists a Farmer in his Work (Tussane skjer åkeren)
  • 6040 Fairy Warriors (Dystetromma)
  • 6045 Drinking Cup stolen from the Fairies (Huldrehornet, «Draugen i Vallarhaugen»)
  • 6050 The Fairy Hat (Huldrehatten)
  • 6055 Fairy Cows (Huldrekrøtter)
  • 6060 The Fairy Bull (Huldrestuten)
  • 6065 Fishing in a Fairy Lake (Huldretjern)
  • 6070 Fairies send a Message («Dild er død», «Pans død»)
  • 7050 – 8025 Local Legends of Places, Events and Persons («historiske sagn»)
  • 7050 Ring thrown in Water and recovered in Fish (Polykrates-sagnet)
  • 7060 The Disputed Site for a Church
  • 7065 Building a Church. The Name of the Masterbuilder (Finn-sagnet)
  • 7070 – 7075 Legends about Church-Bells etc.
  • 7080 – 7095 Legends concerning the Great Plage (The Black Death) («sagn om svartedauden»)
  • 8000 – 8005 Legends about War and Warriors
  • 8010 Legends about Hidden Treasure
  • 8025 The Robbers and the Captive Girl (Tyvenborg, «Till, till Tove»)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Th. Christiansen, The Migratory Legends: A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants, Helsinki 1958. Ny utgave 1992.
  • Svale Solheim, Register til Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 1 – 49, Oslo 1943
  • Olav Bø, Ronald Grambo & al. Norske segner, Oslo 1981