Aelia Capitolina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Madabakartet over Jerusalem i det 6. århundret viser at Cardo Maximum, byens hovedgate, begynte i nordenden, dagens Damscus Street, og gikk tvers igjennom byen fra nord til sør til Nea-kirken.

Aelia Capitolina (på latin, fullt navn, Colonia Aelia Capitolina) var en by grunnlagt av erobreren Hadrian i år 131 over Jerusalem, som da lå i ruiner, da han besøkte sitt herredømme kjent som Syria Palæstina. Byen ble senere styrt som en romersk provins.

«Aelia» kommer fra Hadrians tria nomina, Aelius, mens «Capitolina» betydde at den nye byen var tilegnet Jupiters kapitol. Det ble også bygd et tempel til ære for Jupiter på samme sted som det jødiske tempelet hadde ligget. Opprettelsen av Aelia Capitolina førte til den mislykkede Bar Kokhba-revolusjonen i 132135. Jødene ble forbudt å bo i byen. Romernes håndhevelse av dette forbudet fortsatte gjennom det fjerde århundret. Byen hadde ingen bymurer, men ble beskyttet av en liten garnison fra den tiende legionen under den siste delen av den romerske perioden. Atskillelsen av Jerusalem, som fant sted over hele byens vestre åsside, var det største virkemiddelet fra romernes side for å forhindre at jødene returnerte til byen.

Byplanen over Aelia Capitolina var som en typisk romersk by hvor de største gjennomfartsveiene gikk igjennom sentrum, både på langs og på tvers.

Den opprinnelige gjennomfartsveien, omgitt av rader med søyler og butikker, var rundt 73 fot (22 meter) bred (omtrent det samme som en seksfelts motorvei). Denne gata slutter et sted i området der David Street ligger i dag.

Det latinske navnet «Aelia» er opphavet til det arabiske ordet Iliya (إلياء), et tidlig islamsk navn på Jerusalem.

Se også[rediger | rediger kilde]