Bar Kokhba-opprøret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bar Kokhba-opprøret (132–135) (hebraisk מרד בר כוכבא) mot Romerriket var det andre større opprøret av jødene i Iudaea og den siste av de jødisk-romerske krigene. Opprøret er også kjent som den andre jødisk-romerske krig, det andre jødiske opprøret og det tredje opprøret (hvor Kitokrigene, 115–117, regnes som det andre).
Simon bar Kokhba, lederen av opprøret, ble utropt som Messias, som i følge Tanak skulle lede Israel til frihet. Opprøret førte til opprettelsen av en jødisk stat, som forble fri i to år, for å så bli knust av en massiv romersk hær. Keiser Hadrian stengte deretter jødene ute fra Jerusalem. Han omdøpte også Israel etter jødenes motstandere, filistrene, slik at det ble hetende Filistina, nå Palestina.
Jødiske kristne trodde at Jesus var Messias, og støttet derfor ikke Bar Kokhba. De ble likevel stengt ute fra Jerusalem sammen resten av jødene. Krigen og dens etterspill føre til at forskjellene mellom jødedom og kristendom ble større.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

