Den fjerde franske republikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
République française
Den franske republikk
Flag of France.svg
1946 – 1958 Flag of France.svg
 
Flag of Algeria.svg

Flagget til Frankrike

Frankrikes flagg

Motto
Liberté, Égalité, Fraternité

«Frihet, likhet, brorskap»

Nasjonalsang
La Marseillaise

«Marseillaisen»

Plasseringa til Frankrike
Frankrike

Mørkegrønn: Den fjerde franske republikk

Lysegrønn: Franske besittelser

Hovedstad Paris
Språk Fransk
Styreform Republikk [[Kategori:Tidligere republikker|Frankrike, 1946]]
President
 - 1947-1954 Vincent Auriol
 - 1954-1959 René Coty
Statsminister
 - 1947 Paul Ramadier
 - 1958-1959 Charles de Gaulle
Lovgivende forsamling Frankrikes nasjonalforsamling
Historisk periode Den kalde krigen [[Kategori:Tidligere land under den kalde krigen|Frankrike, 1946]]
 - Kunngjort 14. oktober 1946
 - Avviklet 4. oktober 1958
Areal
 - 1957 889 898 km²
Valuta Franske franc
I dag en del av AlgerieAlgerie
BeninBenin
Burkina FasoBurkina Faso
KamerunKamerun
Den sentralafrikanske republikkSentralafrikanske republikk
KomoreneKomorene
Republikken KongoKongo-Brazzaville
TsjadTsjad
DjiboutiDjibouti
ElfenbenskystenElfenbenskysten
FrankrikeFrankrike
GuineaGuinea]
MadagaskarMadagaskar
MaliMali
MauritaniaMauritania
MarokkoMarokko
NigerNiger
SenegalSenegal
TogoTogo
TunisiaTunisia

Den fjerde franske republikk var det politiske regime i Frankrike mellom 1946 og 1958. Den var på mange måter en fortsettelse av den tredje republikk, som falt ved den tyske invasjonen i 1940, og led under mange av de samme svakhetene. Den fjerde republikkens grunnlov ble vedtatt 13. oktober 1946.

I denne perioden opplevde Frankrike, som Vest-Europa forøvrig, sterk økonomisk vekst, og landets industri og institusjoner ble gjenoppbygget. Landet spilte en avgjørende rolle i den gryende europeiske integrasjonen (Kull- og stålunionen (ECSC), som ble etterfulgt av EEC (nå EU)), som kom til å forandre kontinentet for alltid.

Den fjerde republikk var preget av ustabilitet – det var tyve regjeringsskifter på ti år. Samtidig pågikk avviklingen av koloniveldet. Den første indokinesiske krig endte med nederlag for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i 1954 og kolonikrigen i Algerie var kostbar, blodig og kontroversiell, og førte til slutt til republikkens fall i 1958, da deler av den franske hæren gjorde opprør mot sin egen regjering til støtte for de franske pied-noirs. General Charles de Gaulle vendte tilbake til politikken og styrte først under unntakslover, før han 21. desember ble valgt til den første president i den femte republikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Frankrikes kolonihistorie

Referanser[rediger | rediger kilde]