Sykkeltyvene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sykkeltyvene
orig. Ladri di biciclette
Nasjonalitet Italia Italia
Språk Italiensk
Sjanger Drama
Regissør Vittorio De Sica
Produsent Giuseppe Amato
Manus Vittorio De Sica
Cesare Zavattini
Suso Cecchi D'Amico
Gerardo Guerrieri
Oreste Biancoli
Adolfo Franci
Luigi Bartolini (bok)
Musikk Alessandro Cicognini
Sjeffotograf Carlo Montuori
Klipp Eraldo Da Roma
Filmselskap Ente Nazionale Industrie Cinematografiche (Italia)
Utgitt Italia 24. november 1948
Norge 1950
USA 1949
Frankrike 1949
Japan 1950
Sverige 1950
Lengde 93 min
Aldersgrense 16 år (1950)
IMDb
Medietilsynet

Sykkeltyvene (originaltittel: Ladri di biciclette) er en prisbelønnet og kritikerrost italiensk dramafilm fra 1948 regissert av Vittorio De Sica. Sykkeltyvene er et sentralt verk innen italiensk neorealisme. Filmen er basert på ei bok av Luigi Bartolini og hovedrollen spilles av Lamberto Maggiorani.

I USA er den kjent under tittelen The Bicycle Thief, og i Storbritannia Bicycle Thieves.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til Roma like etter andre verdenskrig.

Filmen forteller historien som Antonio Ricci, en arbeidsløs mann som blir tilbudt jobb som plakathenger i etterkrigstidens Italia. For å få jobben må han imidlertid ha en sykkel, og derfor selger hans kone Maria sengetøyet deres for å skaffe de nødvendige pengene. De får nok penger til å kjøpe ut sykkelen fra pantehandleren, og Antonio er lykkelig for å endelig få seg jobb. Sykkelen hans blir imidlertid stjålet mens han henger opp en plakat og han strever forgjeves sammen med sønnen Bruno for å finne den igjen, uten å få noe hjelp av politiet.

Når han finner tyven, en ung gutt i dennes nabolag blir han fortalt av politiet at han har en tynn sak om han ikke tok tyven på fersk gjerning eller hadde navngitte vitner, da det helt sikkert var folk i tyvens nabolag som vil gi ham alibi. Fortvilet må de resignere og forlate området, til spottende tilrop fra folk i tyvens nabolag.

Mot slutten av filmen sitter han utenfor en fotballbane med Bruno. Antonio ser de hundrevis av parkerte syklene som tilskuerne har parkert. I ren desperasjon stjeler han en sykkel som står utenfor en leilighet, men blir tatt av en mengde rasende menn som slår og ydmyker ham foran sønnen. Sykkeleieren ser imidlertid hvor oppskaket Bruno blir, og føler medynk og vil ikke anmelde tyveriet. Antonio og sønnen går nedslått hjem. Bruno tar trøstende farens hånd.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Sykkeltyven har fått svært god omtale av filmkritikerne og har oppnådd hele 97% på Rotten Tomatoes.[1] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert i Chicago Sun-Times gir den svært gode skussmål og går så langt som å kalle den «et mesterverk».[2]

Det britiske filmmagasinet Sight & Sound kåret den i 1952 (magasinets første avstemning) til tidenes beste film. På en avstemning i samme magasin over "Director's Top Ten Poll" ligger den per 2006 på en 6-plass.[3] Den er videre oppført i boka 1001 filmer du må se før du dør, fra 2003.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Silver Ribbon, Italian National Syndicate of Film Journalists (Nastro d'Argento) (Sindacato Nazionale dei Giornalisti Cinematografici Italiani)

  • Beste foto (Migliore Fotografia), Carlo Montuori.
  • Beste regi (Migliore Regia), Vittorio De Sica.
  • Beste film (Miglior Film a Soggetto).
  • Beste filmmusikk (Miglior Commento Musicale), Alessandro Cicognini.
  • Beste manus (Migliore Sceneggiatura), Cesare Zavattini, Vittorio De Sica, Suso Cecchi d'Amico, Oreste Biancoli, Adolfo Franci, og Gerardo Guerrieri.
  • Beste historie (Miglior Soggetto), Cesare Zavattini.

Nominasjoner

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Bicycle Thief». Rotten Tomatoes. Besøkt 26. juni 2008. 
  2. ^ Ebert, Roger (19. mars 1999). «The Bicycle Thief». Chicago Sun-Times. Besøkt 26. juni 2008. «"The Bicycle Thief" is so well-entrenched as an official masterpiece...» 
  3. ^ «Directors' Top Ten Poll». Sight & Sound. 2006. Besøkt 26. juni 2008.