Blikktrommen (film)
| Blikktrommen | |||
|---|---|---|---|
| Orig. Die Blechtrommel | |||
| Nasjonalitet | Vest-Tyskland, Frankrike, Polen, Jugoslavia (Kroatia) | ||
| Språk | Tysk, polsk, russisk | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Regissør | Volker Schlöndorff | ||
| Produsent | Anatole Dauman, Franz Seitz | ||
| Manus | Volker Schlöndorff | ||
| Medvirkende | David Bennent, Mario Adorf, Angela Winkler, Katharina Thalbach, o.a. | ||
| Musikk | Maurice Jarre | ||
| Sjeffotograf | Igor Luther | ||
| Utgivelsesår | 1979 | ||
| Lengde | 142 min | ||
| IMDb-profil | |||
Blikktrommen (tysk: Die Blechtrommel) er en tysk filmatisering fra 1979 av Volker Schlöndorff med David Bennent i hovedrollen. Filmen er basert på boken ved samme navn fra 1959 av Günter Grass.
Blikktrommen regnes som et mesterverk og ble tildelt Oscar for beste fremmedspråklige film og gullpalmen i Cannes i 1979.[1]
Innhold |
[rediger] Plot
David Bennent spiller Oskar, den unge sønnen til en kasjubisk familie som bor på landsbygda i Fristaden Danzig, circa 1925. Da han fyller tre får han en blikktromme. Da lover han at han aldri skal bli større, isteden for at han skal bli et miserabelt eksemplar av et voksent menneske. Det finns nok av eksempler rundt ham. Når virkeligheten blir for mye for ham dæljer han løs på tromma si, og om noen prøver seg på å ta den fra ham skriker han så glass knuses. Mens Tyskland utvikler seg mot nazisme og krig i løpet 1930- og 1940åra fortsetter Oskar å slå løs på tromma si som en villmann uten å bli noe eldre. Først da Sovjet okkuperer landet på slutten av krigen, og det eneste andre gjenlevende familiemedlemmet blir drept, bestemmer han seg for å bli voksen.
[rediger] Mottagelse
Blikktrommen var en av Tysklands mest suksessfulle filmer i 1970-åra inntektsmessig. Sammen med Apocalypse Now fikk den Gullpalmen i Cannes, og dessuten Oscar for beste fremmedspråklige film.
[rediger] Kontrovers
I filmen er det en scene der 11 år gamle Bennent, som spilte Oskar, slikker navlen til en 16 år gammel jente som spilles av Katharina Thalbach (hun var 24 år da filmen ble spilt inn). Etterpå utfører han oralsex på henne.
I 1980 blei filmversjonen av Blikktrommen først klippet og deretter avvist som barneporno av sensurfolkene i Ontario i Canada.[2]
Det samme skjedde 25. juni 1997 da dommer Richard Freeman ved State District Court i Oklahoma City i Oklahoma, USA, etter at han uten å ha sett en eneste scene nektet filmen vist under henvisning til statens lover mot obskøniteter ettersom den viste sex mellom mindreårige. Alle videoeksemplarer av filmen i den byen ble konfiskert og minst en videoutleier ble truet med rettslig forfølgelse. Den 4. juli 1997 anmeldte Michael Camfield, leder for en lokal avdeling av American Civil Liberties Union, politiet i byen for at de skulle ha kneblet rettighetene hans og foretatt en ulovlig konfiskering av filmen.
Dette endte med en serie av høyprofilerte rettshøringer der filmens innhold og dommerens rolle som sensurinnstans ble vurdert. Richard Freemans dom ble kjent ugyldig og de fleste videoeksemplarer av filmen ble gitt tilbake i løpet av noen få måneder.[3][4]
[rediger] Rolleliste
- Mario Adorf – Alfred Matzerath
- Angela Winkler – Agnes Matzerath
- Katharina Thalbach – Maria Matzerath
- David Bennent – Oskar Matzerath
- Daniel Olbrychski – Jan Bronski
- Tina Engel – Anna Koljaiczek (ung)
- Berta Drews – Anna Koljaiczek (gammel)
- Roland Teubner – Joseph Koljaiczek
- Tadeusz Kunikowski – Onkel Vinzenz
- Andréa Ferréol – Lina Greff
- Heinz Bennent – Greff
- Ilse Pagé – Gretchen Scheffler
- Werner Rehm – Scheffler
- Käte Jaenicke – Mor Truczinski
- Helmut Brasch – Gamle Heilandt
- Fritz Hakl – Bebra
- Mariella Oliveri – Roswitha
[rediger] Priser og nominasjoner
- 1979: Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes for beste film
- 1980: Oscar i kategorien «beste fremmedspråklige film»
- 1980: Bodilprisen i kategorien «beste europeiske film»
- 1980: Goldene Leinwand
- 1980: National Board of Reviews pris i kategorien «beste fremmedspråklige film»
- 1980: Nominert til César i kategorien «beste fremmedspråklige film»
[rediger] Referanser
- ^ Festival de Cannes: The Tin Drum. festival-cannes.com. Besøkt 24. mai 2009.
- ^ CBC Radio | The Current | Whole Show Blow-by-Blow
- ^ [1]
- ^ [2]
