Gjøkeredet (film)
| Gjøkeredet | |||
|---|---|---|---|
| Orig. One Flew Over the Cuckoo's Nest | |||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Sjanger | Drama |
||
| Regissør | Miloš Forman | ||
| Produsent | Michael Douglas Saul Zaentz |
||
| Manus | Lawrence Hauben Bo Goldman |
||
| Medvirkende | Jack Nicholson Louise Fletcher William Redfield Brad Dourif Will Sampson Danny DeVito Scatman Crothers Christopher Lloyd |
||
| Musikk | Jack Nitzsche | ||
| Sjeffotograf | Haskell Wexler | ||
| Klipp | Sheldon Kahn Lynzee Klingman |
||
| Filmselskap | United Artists | ||
| Utgivelsesår | 19. november, 1975 (USA) | ||
| Lengde | 133 min | ||
| Aldersgrense | 16 år (1976) | ||
| Budsjett | $4,400,000 | ||
| Totalomsetning | $112,000,000 |
||
| IMDb-profil | |||
| Medietilsynet | |||
Gjøkeredet (originaltittel: One Flew Over the Cuckoo's Nest) er en prisbelønt amerikansk dramafilm fra 1975 regissert av Milos Forman. Hovedrollen spilles av Jack Nicholson, mens en sentral birolle spilles av Louise Fletcher. Michael Douglas var en av produsentene (han eide også filmrettighetene til historien). Manuset er basert på Ken Keseys bok Gjøkeredet fra 1962.
Gjøkeredet vant fem Oscar, blant annet for beste film. Den vant også seks Golden Globe og seks BAFTA.
Innhold |
Handling [rediger]
McMurphy (Jack Nicholson) plasseres på et sinnssykehus hvor alle pasientene er sløvet ned av medikamenter og fullstendig underkastet sykehusledelsen og oversøster Ratched (Louise Fletcher). McMurphy gjør opprør fra første stund og etterhvert får han de andre pasientene med seg. Hans opprør tas imidlertid ille opp av stedets ledelse og de ser seg derfor nødt til å knekke ham.
Filmomtale i DVDarkivet: «Den handler om feilbehandling og overgrep overfor mentalpasienter. Den handler om kameratskap, om å ha tro på seg selv, om å ta ansvar, om ikke å ta ansvar, om medfølelse, om likegyldighet, om trangsynthet, ondskap, kjærlighet og sist men ikke minst om å omfavne livet og de mulighetene man har» [1].
Om filmen [rediger]
Gjøkeredet er skrevet på bakgrunn av opplevelser i amerikanske statshospital på 1960-tallet.
Filmen skildrer både maktkampen mellom psykiatere, pleiere og pasienter, og forholdet pasientene imellom. Filmen stiller i tillegg svært kritiske spørsmål vedrørende psykiatrien og dens behandlingsmetoder, og filmen utløste et debattras i etterkant av premieren [2].
Filmen regnes i dag som en av USAs største filmer og er rangert som nr. 20 på American Film Institutes liste AFI's 100 Years... 100 Movies).
Filmen er per juni 2009 rangert som nr. 8 på filmsiden IMDb Top 250 liste (Top 250 movies as voted by our users).
I 1993 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.
Priser [rediger]
Filmen fikk flerfoldige priser og har i ettertid blitt omtalt som blant de fremste filmklassikerne. Filmen vant hele fem Oscar-statuetter i 1976, for Beste film, Beste regi, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste mannlige hovedrolle og Beste manus. Samme år vant den hele seks Golden Globe, i tillegg til flerfoldige andre filmpriser.
I rollene [rediger]
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Jack Nicholson | Randle Patrick McMurphy |
| Louise Fletcher | Pleier Ratched |
| William Redfield | Dale Harding |
| Dean R. Brooks | Dr. John Spivey |
| Scatman Crothers | Orderly Turkle |
| Danny DeVito | Martini |
| William Duell | Jim Sefelt |
| Brad Dourif | Billy Bibbit |
| Christopher Lloyd | Max Taber |
| Will Sampson | Chief Bromden (indianeren) |
| Vincent Schiavelli | Frederickson |
| Nathan George | Attendant Washington |
Trivia [rediger]
- James Caan ble opprinnelig tilbudt hovedrollen som McMurphy.
- Marlon Brando og Gene Hackman ble tilbudt hovedrollen før Nicholson. Burt Reynolds var også i en periode aktuell i hovedrollen.
- Rollen som Nurse Ratched ble i tur og orden tilbudt skuespillerne Anne Bancroft, Colleen Dewhurst, Geraldine Page, Ellen Burstyn og Jane Fonda. Men alle avslo.
- Kirk Douglas kjøpte i 1963 filmrettighetene til historien og planla selv å spille hovedrollen, men var for gammel da den endelig ble en realitet. Hans sønn, Michael Douglas fikk etterhvert overta filmrettighetene og var filmens produsent.
- Filmen ble spilt inn på en virkelig mentalinstutisjon, Oregon State Mental Hospital.
- I boka er fortellingen vist fra Chief Bromdens perspektiv og ikke McMurphy, slik som i filmen. Dette irriterte forfatteren av boka, Ken Kesey, nok til at han forsøkte å saksøke filmens produsenter.
- Historien er basert på forfatteren Ken Keseys egne opplevelser da han jobbet ved Veterans Administration Hospital i Palo Alto, California.
Eksterne lenker [rediger]
Nett-TV [rediger]
|
||||||||
