Livet er herlig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Livet er herlig
orig. La vita è bella
Nasjonalitet Italia Italia
Regissør Roberto Benigni
Produsent Gianluigi Braschi,
John M. Davis,
Elda Ferri
Manus Roberto Benigni,
Vincenzo Cerami
Medvirkende Roberto Benigni,
Nicoletta Braschi,
Giustino Durano
Filmselskap Miramax Films (USA)
Utgitt Italia 20. desember 1997
USA 23. oktober 1998
Norge 24. desember 1998
Storbritannia 12. februar 1999
Lengde 116 min

Livet er herlig (italiensk La vita è bella) er en Oscar-belønnet italiensk film fra 1997. Roberto Benigni har hovedrollen i filmen. I tillegg skrev han manuset og regisserte filmen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Guido (Roberto Benigni), en italiensk jøde, kommer til Arezzo hvor han åpner en bokhandel. Guido er både morsom og karismatisk, særlig når han prøver å sjarmere Dora (italiensk, men ikke jødisk; portrettert av Benignis kone i det virkelige liv, Nicoletta Braschi), som han klarer å kapre hjertet til – enda hun er forlovet – fra hennes ondskapsfulle forlovede. Flere år går, hvor Guido og Dora får en sønn i mellomtiden, Giosuè (Giorgio Cantarini). I filmen er Giosuè omtrent 5 år gammel. Likevel er både fortellerstemmen i begynnelsen av filmen og i slutten av filmen lest inn av en eldre Giosuè.

I den andre halvdelen blir Guido, Guidos onkel Eliseo, og Joshua deportert til en konsentrasjonsleir på Giosuès bursdag. Dora krever å få bli med familien sin, og får lov til det. I et forsøk på å holde Giosuès mot oppe, overbeviser Guido ham om at leiren kun er et spill – en konkurranse hvor førstemann som klarer å samle 1000 poeng vil vinne en stridsvogn. Han forteller Giosuè at hvis man klager over sult så mister man poeng, mens stille gutter som gjemmer seg for vaktene får flere poeng. Han overbeviser Giosuè at vaktene er slemme fordi de vil ha stridsvognen for seg selv, og at alle de andre barna gjemmer seg for å samle flest mulig poeng. Han avleder alle Giosuès forsøk på å avbryte konkurransen for å vende hjem ved å overbevise ham om at det er like før de vinner og at spillet snart er slutt. Til tross for at de opplever syke mennesker og mange redselsfulle dødsfall omkring seg, setter ikke Giosuè spørsmålstegn ved hendelsene – dels på grunn av hans fars gode overbevisningsevner og dels hans egen uskyldighet.

Guido holder konkurransen ved like helt fram til slutten, hvor – i kaoset skapt av amerikanernes plutselige nærvær – han beordrer sønnen sin til å gjemme seg i et skap helt til alle er borte. Dette skulle være den aller siste oppgaven før stridsvognen ble hans. Etter å ha prøvd å finne Dora blir Guido tatt til fange, bortført og skutt av en nazivakt, men ikke før han får sin sønn til å le en aller siste gang ved å imitere nazivakten som om de to marsjerte rundt i leiren sammen. Giosuè overlever og tror at han nå har vunnet konkurransen når en amerikansk stridsvogn ankommer for å frigjøre leiren, og han blir gjenforent med sin mor.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Livet er herlig ble nominert til sju Oscar, og vant tre av dem: beste mannlige hovedrolle, beste utenlandske film og beste musikk. Filmen vant også den norske Amanda-prisen for beste utenlandske film.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Livet er herlig – sitater|}