Snakk til henne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snakk til henne
orig. Habla con ella
Nasjonalitet Spania spansk
Språk spansk
Regissør Pedro Almodóvar
Produsent Agustín Almodóvar
Michel Ruben
Manus Pedro Almodóvar
Medvirkende Javier Cámara
Darío Grandinetti
Leonor Watling
Geraldine Chaplin
Rosario Flores
Musikk Alberto Iglesias
Sjeffotograf Javier Aguirresarobe
Klipp José Salcedo
Filmselskap Sony Pictures Classics
(USA)
Warner Sogefilms
(Spania)
20th Century Fox
(Argentina)
Pathé
(Frankrike)
Utgitt Spania 15. mars, 2002
USA 25. desember, 2002 (begrenset)
Canada 25. desember, 2002
Budsjett n/a
Totalomsetning $51,001,550 (fra hele verden)

Snakk til henne (spansk: Hable con ella) er en film fra 2002 av den spanske regissøren Pedro Almodóvar, som også har skrevet manus. Filmen fikk Oscar for beste manus og for beste fremmedspråklige film i 2002. I 2003 fikk den Golden Globe-prisen for beste fremmedspråklige film.

Handling[rediger | rediger kilde]

«Snakk til henne», sier sjukepleieren Benigno til Marco ved sjukesenga til kjæresten Lidia, som ligger i koma etter en ulykke. Journalisten Marco er blitt sammen med den kvinnelige matadoren Lidia etter at han skulle gjøre et intervju med henne, og har fulgt henne rundt på opptredener på ulike tyrefekterarenaer i Spania. Siste gang gikk det galt, da oksen stanga henne ned og feide henne rundt i ringen.

Benignos jobb på sjukehuset er å passe en annen pasient som ligger i koma – den unge jenta Alicia, som ligger bevisstløs på fjerde året etter en trafikkulykke. Benigno skjøtter oppgaven svært samvittighetsfullt: Han vasker henne, masserer henne og gir henne skjønnhetspleie, og tar gjerne vakter for de andre som steller Alicia. Hele tiden mens han steller henne, snakker han med henne, viser henne ting, og behandler henne i det hele tatt som en våken pasient.

I tilbakeblikk kommer det fram at Benigno har hatt mer enn et profesjonelt forhold til Alicia. I lang tid før ulykken var han avstandsforelska i den unge jenta, som han først oppdaga inne på et ballettstudio tvers over gata for leiligheten som han nå bor i alene etter at mora døde. Alicia ble etter hvert en besettelse for han; da han fant ut at hun var datter av en psykiater, bestilte han time hos han bare for å komme i nærheten av henne. Her forteller han at han ikke har vært sammen med en kvinne; all hans erfaring med kvinner er femten års samliv med en enslig mor.

Ved et tilfelle blir Alicia lagt inn for pleie på det samme sjukehuset som Benigno er ansatt ved, og Benigno tar med glede på seg arbeidet med å stelle henne. De ukene Marco oppholder seg på sjukehuset, oppstår et vennskapelig forhold mellom han og Benigno. En kveld betror Benigno en sjokkert Marco at han ønsker å gifte seg med Alicia. Marco innser at muligheten for at Lidia skal våkne igjen er liten, og han reiser ut i verden for å komme seg vekk. En dag leser han i en tilsendt spansk avis at Lidia er død. Når han ringer sjukehuset for å få snakke med Benigno, får han vite at Benigno ikke arbeider der lenger, at han tvert imot sitter i fengsel, dømt for voldtekt på Alicia.

Han reiser hjem, og oppsøker Benigno i fengselet. Det ender med at han låner leiligheten til Benigno. En dag ser han gjennom vinduet til ballettstudioet ei jente som han innser må være Alicia. Hun er tydelig prega av hva hun har vært igjennom, men hun lever! Marco finner ut at hun har født barnet, at barnet var dødfødt, men at svangerskapet og fødselen brakte henne til bevissthet igjen. Benigno må ikke få vite at Alicia lever; tvert imot blir han fortalt at hun fortsatt er i koma og at ungen er dødfødt. En dag får Marco en telefon fra Benigno der han sier takk for seg. Marco iler til fengselet, men for seint.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]