Den europeiske unions domstol

EU-domstolen må ikke forveksles med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som er et organ under Europarådet.

Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning

Institusjoner:

Traktater:

Roma (1957)
Samling (1965)
Enhetsakt (1986)
Maastricht (1992)
Amsterdam (1997)
Nice (2001)
Lisboa (2007)

Den europeiske unions domstol er Den europeiske unions dømmende makt innen fellesskapsrettens rettsområde. Innenfor institusjonen Den europeiske unions domstol finnes tre selvstendige domstoler, nemlig Domstolen, Retten og Personalretten.

Organisering av Domstolen [rediger]

Domstolen har én dommer pr. medlemsstat, pr. 1. januar 2007 var det 27 dommere. Dommere og generaladvokater utpekes av medlemsstatenes regjeringer for en periode på seks år med mulighet for gjenvalg, og dommerne velger en president blant sine medlemmer for en treårig periode.

Domstolen ble opprettet i 1952 og het tidligere EF-domstolen, da dens kompetanseområde var det felles markedet i EF. Da Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, endret domstolen navn (og funksjon) til Den Europeiske Unions Domstol. Domstolen ligger i byen Luxembourg.

Følgende type saker behandles i EU-domstolen:

Prejudisielle spørsmål fra domstoler i medlemsstatene
Traktatbruddssaker
Annullasjonssøksmål
Passivitetssaker
Erstatningssaker

Domstolens president [rediger]

Periode	President	Land
1952–1958	Massimo Pilotti	Italia
1958–1964	Andreas Matthias Donner	Nederland
1964–1967	Charles Léon Hammes	Luxembourg
1967–1976	Robert Lecourt	Frankrike
1976–1980	Hans Kutscher	Tyskland
1980–1984	Josse Mertens de Wilmars	Belgia
1984–1988	John Mackenzie-Stuart	Storbritannia
1988–1994	Ole Due	Danmark
1994–2003	Gil Carlos Rodriguez Iglesias	Spania
2003–nåværende	Vassilios Skouris	Hellas
Kilde: The Presidents of the Court of Justice. European NAvigator. Besøkt 27. oktober 2010.