Ole Herman Krag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole herman johannes krag.jpg

Ole Herman Johannes Krag (født 7. april 1837 i Vågå, død 9. desember 1916 i Paris, bisatt i Christiania 17. januar 1917) var offiser, oppfinner og våpenindustrimann. Ole Herman Krag var yngste sønn av Hans Peter Schnitler Krag. Hans to eldre brødre var Peter Rasmus Krag (1825–91) og Hans Hagerup Krag (1829–1907).

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Krag vokste opp på de steder faren gjorde tjeneste som sogneprest, dvs. i Vågå, Fredrikshald (Halden) og Christiania (Oslo). Krag er sammen med Erik Jørgensen kjent som oppfinnerne av Krag-Jørgensen-geværet som ble approbert som standardvåpen i det norske infanteri i 1894.

Krag var elev ved Nissens skole, han begynte på Krigsskolen vinteren 1854 og ble kadett. Han var samtidig elev ved Den Kongelige Kunst- og Tegneskolen i Christiania, hvor han fikk utdannelse innen tegning, herunder også konstruksjonstegning. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i desember 1857, og 18. desember ble han sekondløytnant i 1. Akershuske brigade. Han gjorde tjeneste i Fredrikshald, Fredrikstad, Horten og på Oscarsborg. Han jobbet også med vei og jernbane, bl.a. Drammenbanen, og var den første i Norge som sprengte fjell med glyserolnitrat (nitroglyserin).

Han ble premierløytnant 31. juni 1861 og begynte på den militære Høyskolen, hvor han ble uteksaminert i 1863. Han ble Sekondløytnant i artilleriet 17. mars 1864 og gjorde tjeneste ved Hovedarsenalet i Christiania. En periode i 1864-65 var han utenfor tjeneste (surnumerær). 15. september 1866 ble han beordret som kontrolloffisersaspirant til Kongsberg Våpenfabrikk, hvor han fikk en videreutdannelse som ga ham tilnærmet børsemakerutdannelse. Denne utdannelsen ble avsluttet med eksamen, hvor han bl.a. fremstilte et eget prøvegevær, et 4’’’ kammerladningsgevær, som er utstilt på Kongsberg Våpenfabrikks museum. Han ble deretter beordret som kontrolloffiser ved hovedarsenalets geværforandringsverksted fra 15. april 1868, og som kontrolloffiser ved Våpenfabrikken fra 16. juni 1870. I 1870 giftet han seg med Karen Elise Theodora Collett (1844–1926), datter av John Collett. De var foreldre til Herman (født 1871) og besteforeldre til arkitekt Herman Krag.

Kaptein Krag konstruerte sitt første magasingevær i 1868 og kom med Krag-Petersson magasingevær i 1872. Dette våpen ble senere antatt i den norske marine, og i underkant av 1000 våpen ble produsert. Krag ble direktør for Kongsberg Våpenfabrikk 3. november 1880. Da hadde han allerede samarbeidet med Jørgensen en god stund, og deres felles våpen var til utprøving i Danmark hvor det ble antatt som «Gevær 1889». I forskjellige varianter ble det produsert ca. 134 500 våpen i Danmark fram til 1945. Våpenet ble stadig videreutviklet og det ble antatt i USA som Gevær M/1892 i kaliber .30-40 Krag. Her ble det produsert nesten 480 000 våpen i den korte perioden fra 1894 til det siste ble levert i 1907. Det våpenet som ble antatt i Norge ble totalt for alle modeller produsert i nesten 250 000 eksemplarer fram til de siste ble satt sammen i 1951. Krag ble utnevnt til oberstløytnant i artilleriet 9. juni 1894 og ble oberst og felttøymester 5. november 1895. Han fikk avskjed etter nådd aldersgrense i 1902.

Han er hedret med gatenavnet Krags gate i Kongsberg, som ble foreslått endret til Krag-Jørgensens gate, uten at dette fikk tilslutning.

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hjalmar Balduin Gjertz 
Kongsbergs ordfører
Etterfølger:
 Johannes Eberhart Colbjørnsen Nielsen