Danske Lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Danske Lov (Christian 5s Danske Lov av 1683), også kjent som Den Danske Landslov af 1683,[1] ble underskrevet av kong Christian V den 15. april 1683. Danmark fikk dermed en lov som gjaldt for hele kongeriket, og som omfattet sivilrett såvel som strafferett, prosess, kirkerett og andre deler av den offentlige rett. Hittil hadde det vært 3 forskjellige landskapslover: Jyske Lov for Fyn og Jylland, Sjællandske Lov for Sjælland, Møn, Lolland og Falster og Skånske Lov for Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm. Jyske Lov var den yngste og ble derfor også brukt utenfor Jylland.

Danske Lov ble utstedt på bakgrunn av enevoldsmakten (jus majestatis), som ble innført i forbindelse med Kongeloven av 1665.

Danske Lov er detaljert og utførlig i sine bestemmelser, ganske i overensstemmelse med datidens kasuistiske metode. Det var tale om en sammenskrivning av en rekke samfunnsmessig viktige problemstillinger, som før enten hadde vært regulert utfra sedvane eller ved landskapslovene.

Danske Lov var nyskapende på mange områder, bl.a. ble straff begrunnet utfra et forebyggelsessynspunkt. Den vakte stor oppsikt i utlandet og ble oversatt til tysk, latin, russisk og engelsk.

Norge fikk i 1687 sin Norske Lov, som i form og innhold stort sett baserte seg på Danske Lov, men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske, økonomiske interesser.[2] Det norske forarbeidet med å få revidert hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene, men først i 1680 kom en kommisjon igang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sverre Bagge og Knut Mykland, Norge i dansketiden, Politiken 1987, side 200.
  2. ^ Bagge og Mykland, side 200.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]