Sophie Hedevig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prinsesse Sophie Hedevig, miniatyr fra Frederiksborg slott
Prinsesse Sophie Hedevig av Jacob Coning

Prinsesse Sophie Hedevig av Danmark og Norge, født 28. august 1677 i København, død 13. mars 1735, var en dansk-norsk prinsesse, datter av Christian V og dronning Charlotte Amalie av Hessen-Kassel.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Som barn ble hun forlovet med sin fetter kurprins Johann Georg av Sachsen. Da bryllupet i 1691 skulle finne sted ble prinsen imidlertid kurfyrste ved farens uventede død, og han erklærte straks at hans hjerte tilhørte en annen. Året etter kom den senere keiser Josef I på tale som ektemann, og forhandlingene varte i flere år fra 1694-97. En forutsetning for giftemålet var at Sophie Hedevig skulle konvertere til katolisismen, hvilket hun nektet til tross for farens oppfordringer. I 1698 var det planer om en forbindelse med den svenske kong Karl XII, men hans interesser lå andre steder og han ønsket heller ikke å gifte seg. Prinsessen forble derfor ugift.

Som eneste overlevende datter var Sophie tett knyttet til sin mor, som hun bodde hos til dennes død, og hvis sterke religiøsitet hun overtok (moren var reformert). Hun hadde et godt forhold til sin bror Frederik IV, helt til han etter dronning Louises død giftet seg til venstre hånd og kronet sin mangeårige elskerinne Anna Sophie Reventlow.

Vemmetofte[rediger | rediger kilde]

Hun dro på dette tidspunkt sammen med sin yngre og svakelige bror prins Carl til Vemmetofte, som sistnevnte hadde mottatt etter morens død. På Vemmetoffte holdt søskenparet et anselig hoff på 70 personer med overkammerherre Carl Adolf von Plessen som hoffsjef. Denne forble som prinsessen ugift, og kom derfor til å bli oppfattet som prinsessens uoffisielle mann.

Ved prins Carls død i 1729 arvet hun Vemmetofte, Højstrup og Charlottenborg i tillegg til hans store gjeld. Hennes nevø, Christian VI ga henne en apanasje ved sin tronbestigelse i 1730 i tillegg til Sorgenfri slott og Frederiksdal, hvilket hjalp litt på økonomien.

Kunstnerisk åre[rediger | rediger kilde]

Sophie Hedevig forsto seg på musikk og dyrket både malerier, kunsthåndverk og broderier. Hun forærte sin far som nyttårsgave flere malerier i vannfarve som i dag finnes på Rosenborg slott. Hertil kommer dreiekunst i elfenben, en slepet smaragd og emaljerte smykker. Hun samlet også på salmebøker og håndskrifter, som hun senere forærte til Københavns Universitetsbibliotek.

Hun ligger som sine foreldre og brødre begravet i Roskilde domkirke. En af bastionene på Christianshavns Vold ved København ble navngitt etter henne: Sofie Hedevigs Bastion[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]