Presidentvalg (USA)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Valgmannsfordelingen i 2004

Presidentvalg i USA avgjør hvem som blir republikkens president og visepresident. Presidentvalg holdes hvert fjerde år på tirsdagen etter den første mandagen i november.

Opprinnelig var presidenten den som fikk flest valgmannsstemmer i valget, mens visepresidenten var den som fikk nest flest stemmer. Dette ble endret ved 12. grunnlovstillegg i 1804, ettersom erfaring viste at for to motstandere i en valgkamp var det vanskelig å samarbeide. Presidenten kan siden 22. grunnlovstillegg av 1951 kun gjenvelges én gang. Den samme grunnlovsendringen sier at dersom man overtar presidentembetet fordi den folkevalgte presidenten faller fra, regnes denne terminen som overtagerens første termin, hvis det gjenstår to år eller mer.

Presidentvalget er et indirekte valg. I hver delstat samt Washington, DC, kan registrerte velgere stemme på president- og visepresidentkandidat. Når velgerne stemmer på president- og visepresidentkandidat stemmer velgerne egentlig på en gruppe av valgmenn som er pekt ut på forhånd.

Det er 538 valgmannsstemmer tilgjengelig i hvert presidentvalg. Kandidatene må derfor motta minst 270 valgmannsstemmer for å bli president og visepresident. De enkelte valgmenn utgjør valgmannskollegiet og det er denne forsamlingen som velger USAs president.

Hver delstat har et antall valgmenn som tilsvarer dens representasjon av representanter (totalt 435) og senatorer (totalt 100) i Kongressen. I tillegg har Washington D.C. tre valgmenn (siden Washington D.C. ikke har representasjon i Kongressen). I 48 delstater får vinneren av folkestemmene alle valgmennene fra denne staten. I Maine og Nebraska fordeles valgmannsstemmene etter kongressdistriktene. Den presidentkandidaten som får flest stemmer i et kongressdistrikt får en valgmann. Den presidentkandidaten som får flest stemmer i hele delstaten får de to siste valgmennene.

De delstatene som har flest valgmenn er California med 55, Texas med 38 og New York og Florida med 29 hver.

Nomineringsprosess[rediger | rediger kilde]

For å bli sitt partis kandidat må man få flest stemmer under partiets konvensjon. Delegatene velges til konvensjonen hovedsakelig gjennom primærvalg og såkalte caucus. Det første gruppevalgsmøtet holdes i Iowa i starten av januar, mens det første primærvalget holdes i New Hampshire uken etter. For Demokratenes del er en femtedel av delegatene ved konvensjonen ikke valgte. Disse bestemmer selv hvilken kandidat de vil stemme på, og kalles superdelegater.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]