Æeniden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Æeniden (også skrevet som Aeneiden) er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanskesagnskrets, skrevet av Vergil, Publius Vergilus Maro (70-19 f.Kr.), under den romerske gullalder. Hele eposet er skrevet på daktylisk heksameter.

Æeniden beretter om helten Aeneas seilas fra Secilia til Hesperia (i dag Italia). Dit drar han, på oppdrag fra gudene, for å grunnlegge byen Lavinia, et foreløpig nytt Troja, og Romas forløper. Med Aeneiden skriver Vergil Romerrikets tilblivelseshistorie inn i en mytologisk sammenheng. Han trekker paraleller mellom Trojas fall, angivelig rundt år 1100, og datidens Roma. Eposet fikk en viktig nasjonsbyggende funksjon ved at det konstruerte et kulturpolitisk fellesskap, og Vergil refereres ofte til som den romerske nasjonalskalden.

Før han døde skal Vergil ha bedt om at verket skulle tilintetgjøres da han mente det ikke var fullført. I følge det såkallte Donat-vitaet fra 300-tallet, et skrift som gjør krav på å berette dikterens livshistorie, var Vergil en perfeksjonist som «slikket sine vers som en bjørn sine unger».

I 2000 år har Æeniden stått på leselisten i Europas latinskoler. Æenidens resepsjonshistorie kombinerer sammenhengende tradisjon med høy anseelse. I middelalderpoeten Dante Alighieris kristne epos, La Divina Commedia (Den guddommelige komedie), opptrer Vergil som en idealisert veiviser, midtveis mellom helvete og himmelen.

Vergil formet verket etter mønster av Homers Odysseen, og Æeniden er også innholdsmessig knyttet til dette verk idet hovedpersonen, Aeneas, som har gitt verket navn, er en trojaner som deltok i den trojanske krig. Han har av gudene fått i oppdrag å grunnlegge Romerriket, men på sin seilas driver han inn på den nord-afrikanske kyst og møter der den karthagiske dronning Dido. De forelsker seg i hverandre og Aeneas geråder i den klassiske konflikt mellom plikt og følelse, mellom den høye oppgave gudene gav ham og hans egeninteresse, kjærligheten til Dido. Plikten seirer. Han bryter forholdet til den karthagiske dronning, som knust av sorg bestiger bålet og tar sitt liv. Dette er hovedinnholdet i 4. sang av Aeneiden.

Aeneas drar så videre med sine menn til Italia og fullbyrder sitt oppdrag.

Holberg bygger sin berømte episke parodi Peder Paars på Aeneiden, idet han med bibehold av grunnmotivet transponerer persongalleri, handling og konfliktstoff ned til hverdagsnivå med stor komisk virkning.