Peder Paars

Stikk av Clemens etter tegning av Wiedewelt til 1772–utgaven av Peder Paars.

Peder Paars er et komisk-episk dikt av Ludvig Holberg som utkom i fire deler i årene 1719–20. Diktet er en parodi på antikkens og renessansens helteepos. Det er især Vergils store romerske epos Æneiden som Holberg spiller på.

Handling

Diktets hovedperson, Peder Paars, som er kjøpmann i Kalundborg på Sjælland, begir seg ut på en seilas til sin elskede Dorothea i Aars (Aarhus). Misunnelige guder sørger imidlertid for at han forliser og strander på øya Anholt, hvor han møter en fristerinne i skikkelse av fogdens datter Nille. Det lykkes ham å slippe bort, men trengslenes tid er langtfra forbi.

Mottagelse

Paars og mannskapet hans oppdager at Anholts innbyggere, som «lever Christelig og nærer sig af Vrag», plyndrer og fengsler skipbrudne. Øvrigheten på øyen kuer almuen som lever i den svarteste overtro. Fogden feller dommer til sin egen fordel, mens presten støtter seg til gamle katolske prekensamlinger. Diktet nøt stor suksess, men beskrivelsen av forholdene på Anholt fikk den daværende eieren, Frederik Rostgaard, til å klage til kongen med krav om at boken skulle brennes av bøddelen. Kongen besluttet likevel at skriftet - selv om det «hellere kunde være bleven udeladt end skreven» - kunne godtas, ettersom det dreide seg om «fingeret Skiemt» (= fiktiv skjemt). Paars ble et gjennombrudd i Holbergs forfatterskap i retning satire og de mange komedier som han stadig er kjent for.