Plagiat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Plagiat, (fra senlatin: plagium, som opprinnelig betegnet «tyveri av mennesker» eller «menneskerov») er urettvis imitasjon, etterligning eller kopiering av et åndsverk som hevdes og fremstilles, enten i sin helhet eller deler av, som noe man har skapt selv; litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk tyveri.

Plagiat er ikke et juridisk begrep, og ulikt forfalskning, hvor ektheten av objektet i seg selv bestrides angår plagiat falsk tilskrives. Plagiat er forskjellig fra brudd på opphavsrett (copyright). Selv om det kan dreie seg om den ene og samme handling betegner uttrykkene hvert sitt aspekt ved handlingen. Ved krenkelse av opphavsrett skjer det en krenkelse av opphavsrettinnehaverens rettigheter. I Norge er litterær og kunsterisk eiendom beskyttet av Åndsverkloven. Uttrykket plagiat fokuseres snarere på den ufortjente renommegevinst utøveren kan høste ved å utgi annet arbeid som sitt eget.

I den akademiske verden anses plagiat forøvet av studenter, professorer eller forskere som akademisk uærlighet eller akademisk bedrageri, og kan bli gjenstand for akademiske straffereaksjoner. I journalistikk anses plagiat i flere land som et brudd på journalistfagets etikk, og kan ha suspensjon eller avskjed som følge.

Hva som gjør det til plagiat er fremfor alt manglende eller ufullstendig opplysning om hvor et materiale eller elementer er hentet fra, for eksempel ved kildeanvisninger og fotnoter. Plagiat kan foreligge ikke bare når det dreier seg om en eksakt kopi (for eksempelvis av en hel tekst), men også ved en bearbeidelse der ord eller setninger er flyttet på eller justert annerledes, eller der det dreier seg om oversettelse eller gjenfortelling (strukturplagiat), men først og fremst ved manglende eller feilaktig referanser.

Fenomenet plagiat er kjent, bemerket, og påtalt siden antikken. En rekke betydelige åndsmennesker har blitt beskyldt for plagiat, eksempelvis Aristofanes, Sofokles, Menander og Terentius, men innenfor skjønnlitteraturen var man tidligere langt mer liberal enn man er i våre dager. Å ta en annens fortelling var ikke nødvendigvis betraktet som galt, det var resultatet som betydde noe, om fortellingen var blitt forbedret eller ikke. Flere av verkene til William Shakespeare har mer eller mindre opphav i andre forfatteres verker.

Selv om plagiat i forskning, studier, forfatterskap og journalistikk har en lang historie, har utviklingen av Internett, hvor artikler er elektronisk tekst, gjort fysisk kopiering av andres verker vesentlig lettere og enklere.