Michel Ney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michel Ney

Michel Ney (født 10. januar 1769 i Saarlouis som da var i Alsace i Frankrike, henrettet 7. desember 1815 i Paris), kalt Le Rougeaud og le Brave des Braves, var fransk feltmarskalk. Han kjempet under revolusjonskrigene og napoleonskrigene.

Han begynte sin militære løpebane i 1787, og markerte seg som en impulsiv og modig soldat som skulle bli et eksempel på hva det innebærer å «lede fra fronten». Ney ble en av Napoleons første marskalker. Han ble gjort til hertug av Elchingen den 6. juni 1808 og til fyrste av La Moskowa den 25. mars 1813 (franskmennene kalte slaget ved Borodino for slaget ved Moskova, en elv ved slagmarken vest for Moskva).

Da Paris falt og bourbonene kom til makt igjen, ble Ney forfremmet og lovprist. Men da han ble sendt for å arrestere Napoleon som hadde forlatt Elba og var på vei mot Paris, lot han seg på nytt overtale til å skifte side.

Etter at Napoleon var blitt beseiret nok en gang, denne gang ved Waterloo, ble Ney stilt for en eksekusjonspelotong og skutt i Paris. Han nektet øyenbind og ble innrømmet retten til selv å gi skyteordren.

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til