Louis Jules Trochu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Louis Jules Trochu

Louis Jules Trochu (født 12. mars 1815 i Le Palais, død 7. oktober 1896 i Tours, Indre-et-Loire) var en fransk militær leder og høytstående politiker.

Han var president for den nasjonale forsvarsdepartementet. Han ble innsatt som Frankrikes de facto statsoverhode som leder av Den nasjonale forsvarsregjeringen etter Napoleon IIIs fall under Den fransk-prøyssiske krig fra 4. september 1870 til han trakk seg fra dette embedet den 22. januar 1871, der han satt som en av interimpresidentene mellom det andre keiserdømme og den tredje franske republikk. Selv om han symbolsk sett beholdt denne rollen før det neste president-valget som ble gjennomført i februar 1871.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Palais (Belle-Île-en-Mer) i Frankrike. Han ble utdannet ved St. Cyr og han ble forfremmet til løytnant i 1840, og ble utnevnt til kaptein i 1843. Han tjenestegjorde som kaptein i Algerie og som i erkjennelse av hans tapperhet i slagene ved Sidi Yussuf og Isly, ble han forfremmet og han ble betrodd med flere viktige oppdrag.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble forfremmet igjen i 1845, denne gangen til major, og han ble oberst i 1853. Han utmerket seg gjennom Krimkrigen. Han ble gjort til kommandør av Æreslegionen. Han utmerket seg igjen da han satt med kommandoen over en divisjon under det italienske felttoget i 1859, hvor han ble tildelt Grand Cross av den franske Æreslegionen.

I 1866 ble han ansatt ved krigsdepartementet og han arbeidet med utarbeidelsen av hærens omorganisering, og det påfølgende året fikk han gitt ut L'Armée française, et verk som var sterkt inspirert med orleanistiske følelser. Denne brosjyren gjorde ham upopulær blant det franske hoffet, og han forlot kontoret med halv lønn og han ble nektet en påfølgende kommando i felten ved utbruddet av den fransk-tyske krigen å første halvdel av 1870-tallet.

Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen og satt for departementet Morbihan. I juli 1872 trakk han seg fra det politiske liv etter å ha overlatt presidentembedet og i 1873 trakk han seg også fra hans militære liv.

Han publiserte i 1873 verket Pour la Verite et pour la justice.