Sandar (kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandar
Sandar Kirke i Sandefjord.JPG
Sandar kirke, kommunens tidligere hovedkirke.
LandNorge Norge
FylkeVestfold
InnbyggernavnSandehering (frem til 1931) / Sandaring
Grunnlagt1. januar 1838
Opphørt1. januar 1968
Adm. senterSande (1838-1968)
Areal120 km²
Befolkning24 898 (1968)
Bef.tetthet207,48 innb./km²
Postnummer3214-3244 SANDAR (Etter 1968 endret til 3214-3244 SANDEFJORD)

Sandar
59°08′04″N 10°13′42″Ø
Sandar herredshus, som lå i Sandar Sentrum i tettbebyggelsen Sande var kommunuens tidligere administrasjonsbygg, som nå rommer Sandefjord kommunes sosialmedisinske senter.
Jernbanebroen med kommunevåpenet til Sandefjord (før nye kommunevåpenet i 2017) på innfartsveien til SandefjordFV305, var i mange år brukt som en grense og en grenseportal inn til Sandefjord by fra Sandar markert med kommunevåpenet frem til kommunesammenslåingen i 1968. Det lå også en grensestein tidligere på siden av innfartsveien mellom Sandefjord og Sandar helt til den ble fjernet i 1986 da innfartsveien ble utvidet for å takle trafikken fra nye E18 i Sandefjord. Foto: Peter Fiskerstrand
Gokstadhaugen også kjent lokalt som «Kongshaugen» i Sandar kommune (dagens Sandefjord kommune i Vestfold og Telemark). I 1879 ble oldfunnet i gravhaugen oppdaget, og våren-sommeren etter i 1880 ble «Gokstadskipet» gravd ut. Det er i dag stilt ut i Vikingskiphuset i Oslo.

Sandar er en tidligere kommune i Vestfold fylke, og var etter folketall den største kommunen i fylket. Sandar var opprettet som Sandeherred formannskapsdistrikt 1. januar 1838, og ble slått sammen med Sandefjord kommune 1. januar 1968.

Sandar kommune omsluttet hele Sandefjord by, og grenset i nord til Andebu (dagens Sandefjord) og Stokke (dagens Sandefjord), i nordøst til Nøtterøy (dagens Færder), i øst til Tjøme (dagens Færder), i vest til Hedrum (dagens Larvik) og i sørvest til Tjølling (dagens Larvik).

Navnet Sandeherred og Sandar er kjent tilbake til vikingtiden. Navnet kommer fra norrønske navnet Sandar som betyr gården på sand også sandete jord. Sandeherred er en kombinasjon av gårdsnavnet Sande der kommunens utgangspunkt er fra, og herred som betyr landkommune. I senere tid har det også blitt funnet rester av gateløp, hustufter, mynter etc. Som kan tyde på at det var en gang en gammel viking by kun noen hundre meter fra Gokstadhaugen, på stedet Heimdal i Nedre Gokstad, Breili.

Sandar IL var et idrettslag i Sandar fra Framnes.

Dagens Torp Sandefjord lufthavn lå på Torp, From i Sandar og delvis i Stokke kommune, fra opprettelsen av flyplassen i 1952 til kommunesammenslåingen med Sandefjord i 1968.

Kommunenes utstrekning[rediger | rediger kilde]

Sandar kommune omfattet nesten hele den nåværende Sandefjord kommune, med unntak av selve bykjernen og havnen, og hadde et areal på hele 120 km² av den nåværende Sandefjord kommune.

Sandefjord ble grunnlagt den 23. juni 1845 som en kjøpstad (by) med kjøpstadsrettigheter i Sandeherred kommune. Som lå fram til 30. april 1877 i Sandeherred, da den ble skilt ut som en selvstendig bykommune ved kongelig resolusjon med navnet Sandefjord[1].

I 1914 fikk Sandefjord sitt eget byvåpen, men i likhet med de fleste herredskommuner hadde Sandar ikke eget kommunevåpen.

Sandar kommune innbefattet følgende områder: Hele Østerøya, Vesterøya, Sandefjord by (frem til 1877) og Sandar tettsted (slått sammen med Sandefjord tettsted i 1968). Områdene og tettbebyggelsen som lå i Sandar tettsted og i kommunen var:

  • Vaggestad
  • Haukerød (Skolmar, Lasken, Hundstokk, Elgesem og Hem)
  • Mo (Pindsle og Nygård)
  • Virik
  • Furustad
  • Store Bergan (Jåberg, Marum og Granholmen)
  • Ranvik
  • Lofterød (Hystad, Lystad og Thorøya)
  • Framnes (Røds Åser/Vestre Rød)
  • Ormestad (Vindal)
  • Lahelle
  • Breili (Kilen, Kamfjord, Gjekstad og Nedre Gokstad)
  • Nes
  • Helgerød
  • Unneberg
  • From (Torp, Råstad)
  • Sande (Sandar Sentrum, Midtås, Øvre Gokstad og Hasle)
  • Goli
  • Åbol (Mosserød)
  • Kolarød/Haugtuft
  • Himberg
  • Fevang (Breidablikk, Tingvoll, Fokserød og Kullerød)
  • Krokemoa
  • Brønnum (Skiringssal i Sandar)
  • Bugården
  • Hjertås.[2]

Kommunehistorie[rediger | rediger kilde]

  • Sandar kommune ble opprettet som Sandeherred formannskapsdistrikt den 1. januar 1838.
  • Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) med kjøpstadsrettigheter i Sandeherred kommune.
  • Den 30. april 1877 ble kjøpstaden (by) Sandefjord skilt ut av Sandeherred kommune ved kgl. res. som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
  • Den 18. mai 1880 ble Gokstadskipet gravd ut av Kongshaugen (Gokstadhaugen) på gården Gokstad på området Nedre Gokstad, Breili i Sandeherred kommune[3].
  • Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord.
  • Den 29. oktober 1930 besluttet formannskapet at herredets navn skulle endres til Sandar kommune fra 1. januar 1931.
  • I 1931 ble en del av Sandar med 66 innbygger ble overført til Sandefjord.
  • I 1950 ble ytterligere en del av kommunen med 226 innbyggere tillagt Sandefjord.
  • 18. oktober 1952 ble det anlagt en NATO-flyplass senere gjort om til sivilt flyplass i 1958. Flystasjonen ble anlagt på godkjennelse av Stortinget og NATO med navnet «Torp Flystasjon», og senere i 1958 som sivil fikk flystasjonen navnet Torp flyplass. Flyplassen ble anlagt på gården Torp i From, Sandar, og delvis i Stokke. NATO oppkalte flyplassen delvis etter daværende statsminister Oscar Torp som hadde kjempet for å anlegge NATO flystasjonen Torp Flystasjon og etter gården Torp på From i Sandar der flyplassen ble bygget.[4]
  • 31. mars 1967 besluttet staten og den daværende regjeringen å slå sammen herredskommunen Sandar og bykommunen Sandefjord kommune til «storkommunen» Sandefjord som trådte kraft 1. januar 1968.[5] Sandar hadde på dette tidspunktet 24 898 innbyggere og var klart den største kommunen, mens Sandefjord hadde 6 242 innbyggere på dette tidspunktet.

Sandar kommune ble opprettet som et herredskommune etter formannskapslovene i 1838. Dermed er Sandar også eldre enn Sandefjord kommune som ble opprettet i 1877. Sandar herredshus var også Sandefjords administrasjonssenter etter sammenslåingen i 1968 og frem til dagens Sandefjord rådhus var ferdig bygd i 1975 etter en donasjon på 40 millioner kr (350 millioner kr i dagens valuta pr 2021) fra sandaringen Anders Jahre. Dagens rådhusområde har senere blitt en del av Hjertnes kultursenter-området.

Liste over ordførere i Sandar[rediger | rediger kilde]

Sandar prestegjeld[rediger | rediger kilde]

Sandar kirke og Sandar prestegård har ligget på samme plass siden middelalderen og frem til 1968 i Sande. Den nåværende kirken ble reist i 1792 og ny prestegård stod ferdig i 1847. Kirken og prestegården tilhørte Sandar prestegjeld, som eksisterte til år 2000 og nå er en del av Sandefjord kirkelige fellesråd. Sandar herredshus, som ligger på prestegården, var kommunens administrasjonssenter fra opprettelsen av kommunen i 1837 frem til sammenslåingen i 1968.

Samferdsel i Sandar[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Råstad stasjon var en av to togstasjoner sammen med Jåberg stasjon som Sandar offisielt hadde, Råstad stasjon er en del av Vestfoldbanen med tilknytning til Torp, Sandefjord lufthavn fra plattformen/stasjonen Sandefjord lufthavn Torp på stasjonsområdet.
Jåberg stasjon var en av to togstasjoner sammen med Råstad stasjon som Sandar offisielt hadde, Jåberg stasjon var en del av Vestfoldbanen fra opprettelsen i 1881 til stasjonen ble revet i 1991.

Vestfoldbanen gikk gjennom kommunen med togstopp på stasjonene Jåberg og Råstad (opprettet i 1881), med tilknytning av lokale togstopp (opprettet i 1928-1929) på holdeplassene: Tue, Unneberg, Gokstad, Hosle (Hasle), Virrik (Virik), Skiringssal, og Bærløkka. Jåberg stasjon ble nedlagt allerede i 1969 som stasjon men fungerte som holdeplass frem til alle lokale holdeplassene ble nedlagt på hele Vestfoldbanen i 1978. Råstad er eneste stasjonen som er fortsatt i drift i dag (pr 2021) for Torp, Sandefjord lufthavn fra tidligere Sandar kommune.[6]

Veinett[rediger | rediger kilde]

Europavei 18 (E18) (før 1965 kalt riksvei 40) gikk igjennom kommunen. E18 i Sandar hadde kjøreretninger mot Larvik og Kristiansand i vest og mot Tønsberg og Oslo i nord.

Ferge[rediger | rediger kilde]

Framnæsferja var en lokal ferge som gikk fra Framnes brygge ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandar til bryggen ved rederiet AS Thor Dahls hovedkvarter i Sandefjord. Fergen var i drift fra 1902 til 1957, nærmere bestemt til åpningen av den nye Framnesveien, som gikk fra Kilen i Sandar til Framnæs Mekaniske Værksted.

Fergen ble opprinnelig satt opp som et tilbud til verftsarbeidene og for de som bodde på Framnes-siden, ettersom det ikke fantes noen god veiforbindelse mellom Framnes og Sandefjord.

I alt tre båter trafikkerte ruten mens fergesambandet var i drift. Den første fergen het «D/S Huvig» og tok 34 passasjerer, den var i trafikk fra 1902 til 1908. Ferge nummer to var «D/S Huvig II», som tok 75 passasjerer og var i drift fra 1908 til 1921. Den tredje og siste fergen på strekningen var «M/S Framnæs II», som kunne ta 182 passasjerer. Den var verdens største elektriske ferge da den ble satt inn i rutetrafikken. Den hadde likedannet baug og hekk med propell i begge ender. Framnæs II var 68 fot lang og 17 fot bred og hadde et mannskap på to personer; føreren og billettgutten, som ofte ble omtalt og tiltalt som «størrmann». I 1933 ble de elektriske motorene til M/S Framnæs II skiftet ut med dieselmotorer. Turen mellom Sandefjord havn og Framnes tok seks minutter; På folkemunne ble anløpsstedene Sandefjord og Framnes gjerne omtalt som «New York» og «Brooklyn». Billettprisen var uendret fra 1902 til 1957; overfarten kostet 5 øre for de daglige trafikantene og 10 øre for andre. Ansatte ved Framnæs Mekaniske Værksted hadde egne «mynter». Fergens anløpssteder finnes per 2021 fortsatt både på Framnessiden og på Sandefjord brygge.[7]

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Sandar hadde også en sivil flyplass med lokale flygninger innenfor Østlandet og charterflygninger til utlandet, Torp flyplass ble anlagt i 1952 som den militære Torp Flystasjon. Flystasjonen ble anlagt som en NATO-flyplass for bruk av amerikanerne og av den norske luftforsvaret. Senere gjort om til sivil flyplass i 1958 (fortsatt i drift pr 2021 som Torp Sandefjord lufthavn). Flystasjonen ble anlagt på godkjennelse av Stortinget og NATO under betingelsen av at ingen amerikanske fly eller soldater skulle være stasjonert der i fredstid. Flystasjonen ble anlagt på gården Torp, From i Sandar istedenfor å utvide den allerede tyske anlagte flyplassen bygget under krigen Jarlsberg flyplass i Sem kommune. Torp flyplass sine rullebaner lå også delvis i Stokke kommune. NATO oppkalte flyplassen Torp delvis etter daværende statsminister Oscar Torp som hadde kjempet for å anlegge NATO flystasjonen Torp Flystasjon og etter gården Torp som lå på Torp, From i Sandar der flyplassen ble bygget. [8]

Næringslivet i Sandar[rediger | rediger kilde]

A/S Framnæs Mek. Værksted var i mange år den største og viktigste arbeidplassen for Sandar og Sandefjord kommune. Spesielt for mange etter krigen og etter hvalfangsten tok slutt, fra verftet ble åpnet i 1892 til nedleggelsen i 1987.

Bank i Sandar kommune[rediger | rediger kilde]

SpareBank 1 Sørøst-Norge har sine røtter tilbake i Sandar kommune, og startet som eneste lokalbanken i kommunen i 1859 som Sandeherred Sparebank, og i 1931 endret banken navnet til Sandar Sparebank ettersom kommunen også hadde endret kommunenavnet fra Sandeherred til Sandar.

I 1985 ble banken omgjort til Sandefjordbanken Sandar Sparebank. I 1987 funksjonerte Sandefjordbanken Sandar Sparebank sammen med Tjølling Sparebank og Fredriksvern Sparebank. I 1989 ble Borrebanken Borre Sparebank også funksjonert sammen med Sandefjordbanken. Alle bankene ble funksjonert sammen under et felles varemerke i 1989 med hovedkontor i Sandefjord. Banken besto av da Sandefjordbanken Sandar Sparebank som varemerke med avd: Sandefjord, Stokke, Horten, Stavern og Larvik.

I 1996 ble hele banken lagt under SpareBank 1-alliansen og SamSpar som et samarbeid om et felles varemerke og felles banksystemer for hele Norge med navnet Vestfold SpareBank med markedsnavnet (SpareBank 1), som i 2003 endret navnet til SpareBanken Vestfold med markedsnavnet (SpareBank 1 Vestfold).

I 2008 ble SpareBank 1 Vestfold (Sandar Sparebank og SpareBanken Vestfold) funksjonert sammen med SpareBank 1 Kongsberg og Drammen (Sandsvær Sparebank) til SpareBank 1 Buskerud-Vestfold.

I 2014 forkortet banken navnet til SpareBank 1 BV.

Etter funksjonen lå hovedkontoret for banken i de gamle lokalene til SpareBanken Vestfold og Sandar SpareBank i Sandefjord som har hatt hovedkontor der siden 1859, og frem til nye banklokaler ble bygget i Tønsberg etter SpareBank 1 BV funksjonerte med SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg (Nøtterø SpareBank) i 2017.

1. juni 2021 slo SpareBank 1 BV sammen med SpareBanken Telemark (SpareBank 1 Telemark), til SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Fra å være en liten lokal bank i Sandar og Sandefjord til å bli en av Norges og Vestfold og Telemark samt en av Vikens største banker med over 61 000 kunder og en av lengstlevende banker med historie helt tilbake til 1859.

Andre bedrifter i Sandar[rediger | rediger kilde]

Disse bedriftene har enten hatt sitt opphav fra Sandar, eller har hatt tilhold og historie i Sandar:

Utdanning i Sandar[rediger | rediger kilde]

Sandar hadde i årenes løp ulike typer skole; folkeskole, grunnskole, videregående skole, spesialskole, friskole, og folkehøyskole.

Alle skolene i Sandar ble overført til enten Sandefjord kommune eller daværende Vestfold fylke etter sammenslåingen i 1968. Senere har mange av skolene blitt lagt ned eller erstattet.

Grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Folkeskoler[rediger | rediger kilde]

  • Breili skole (opprettet i 1902, nedlagt i 1967 og erstattet av Breili videregående skole)
  • Bø skole (Sandar) (opprettet i 1874, nedlagt i 1918 og erstattet av Haukerød skole)
  • From skole (opprettet i 1899, nedlagt i 1966 og erstattet av Unneberg skole)
  • Gjekstad skole (opprettet i 1874, nedlagt i 1906 og erstattet av Helgerød skole)
  • Slenes skole (opprettet i 1874, nedlagt etter skolen brant ned i 1905)
  • Vaggestad skole (opprettet i 1894, nedlagt 1962)

Barneskoler[rediger | rediger kilde]

Ungdomsskole[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Folkehøyskoler[rediger | rediger kilde]

Spesialskoler[rediger | rediger kilde]

Friskoler[rediger | rediger kilde]

Kjente sandaringer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «SANDAR, SANDEFJORD». PRESTEGJELD OG SOGN I VESTFOLD, SANDEFJORD OG SANDAR (norsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  2. ^ «Statistikk over tettsteder og tettbebyggelse i Sandefjord og Sandar i 1970, fra SSB.no» (PDF). STATISTIKK FRA SSB OM SANDEFJORD OG SANDAR (norsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  3. ^ «GOKSTADSKIPET, Om det mærkelige antikvariske Fund i Sandherred fra 18 mai 1880, Aftenposten nett arkiv». GOKSTADSKIPET (norsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  4. ^ «Historien til TORP Sandefjord lufthavn». TORP (norsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  5. ^ </ «LovData dokumenter angående sammenslåingen av Sandar og Sandefjord kommuner vedtatt 31. mars 1967 fra Lovdata.no». SANDAR (norsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  6. ^ «Fakta og historie om Vestfoldbanen, Fra Norsk Jeenbane klubb sin nettside». VESTFOLDBANEN (norsk). Besøkt 31. januar 2021. 
  7. ^ Thor Richard Teien (2011). «Om Framnæs ferja i Sandefjord (pdf)» (PDF) (norsk). RHF Vestfold. Besøkt 31. januar 2021. 
  8. ^ «Historien til TORP Sandefjord lufthavn». TORP (norsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  9. ^ «Historie om videregående skoler i Vestfold fylke, Fra Vestfoldmuseene og Vestfold arkivert» (PDF). SANDAR VIDEREGÅENDE SKOLE (norsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  10. ^ «Historien om Sandefjord folkehøyskole - Skiringssal, fra Vestfold og Telemark fylkeskommune sin nettside VTFK.no». SKIRINGSSAL FOLKEHLYSKOLE (norsk). Besøkt 30. januar 2021.