Oskorei

Oskorei eller åsgårdsrei, tidligere skrevet Aasgaardsreiden eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et støyende følge av gjenferd, drapsmenn, fylliker, tusser og troll som red gjennom luften, ofte ledet av «Guro Rysserova», i mørketiden rundt jul.^[1] Reia kalles også jolereia, joleskreia eller imberkulludn i norske dialekter, på samisk joulogadze, på svensk «Odens jakt»^[2] og på dansk den vilde jagt, der Carsten Hauch har skrevet et dikt om sagnet.^[3]

Definisjoner og bakgrunn

I nordisk folketro opptrer flere steder en skikkelse som er identisk med guden Odin; i Sverige het han Oden og i Jylland «Wojens jeger», «Uons» eller lignende. Også i andre germanske områder kan jegerens navn knyttes til Odin, slik som Wuodan i Sørtyskland og Wuotis Heer i Sveits. Han kan også knyttes til Valdemar Atterdag i Danmark og Didrik av Bern i Tyskland. I noen sagn rir jegeren alene, i andre har han med seg et følge av dødninger, alver, demoner og vetter.^[4]

Følget er kjent under ulike navn i ulike land, ofte med betydningen «den ville jakt», mens lokale sagn ga navn til Perchta (Tyskland), Herlathing (England), Mesnee d'Hellequin (Nord-Frankrike), Cŵn Annwn (Wales), Cain's Hunt, Ghost Riders (USA), Herod's Hunt, Gabriel's Hounds og the devil's dandy dogs (Cornwall).^[5] Navnene Asgardreia (britiske øyer) og «oskorei» i Norge ble sagt å være forvanskninger av norrønt *ásgoðreið «Åsgårdsrittet». Dette er en fortolkning som stammer fra Andreas Faye^[6] og ukjent i gamle kilder; men som de fleste tidlige folkeminnesamlere tilskrev han helst begreper fra folketroen et førkristent opphav.^[7] Ivar Aasen mente «oskorei» kommer av norrønt oskurligr (= «farlig», «fæl»).

I Norsk etymologisk Ordbog holder forfatterne Hjalmar Falk og Alf Torp «Asgaardsreien eller Aasgaardsreien» for å være en litterær forvanskning av dialektordet «oskorei».
Åsgårdsreien er et begrep som romantikerne direkte avledet av navnet på æsenes hjem Åsgard. I nasjonalromantikken var det viktig å knytte folketroen an til den norrøne forestillingsverden. Johan Sebastian Welhaven skrev et langt episk dikt med dette som tittel.
Peter Nicolai Arbo malte oskoreia i flere utkast med dette motivet. Hovedversjonen ble malt i 1872 og hang i lang tid på en sentral plass i Nasjonalgalleriet i Oslo.

Maske båret av deltaker i Perchta-opptog, Tyskland.

Myten om oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om die wütende Heer («den rasende hæren») som ble sluppet løs i romjulen, i overgangsfasen mellom jul og nyttår.

Ifølge Peter Christen Asbjørnsen ble åsgårdsreien beskrevet slik i Sogn og Fjordane: «...i Spidsen rider Nøkken paa sin sorte Hest, efter ham kommer gamle Lensmanden paa Dalsøren, en stor fæl Mand med Bjørneskindshue pas, bekjendt af sine slette Gjerninger i Livet og af alt det Spøgeri, som huserede, medens han laa Lig og blev begravet.»^[8]

I antikkens Hellas ble følget anført av dødsgudinnen. I Danmark var anføreren en mann; i Jylland het han «Odinsjegeren», nord på Fyn «Palle jeger», på Østsjælland «kong Volmer»,^[9] dvs. Valdemar Atterdag. I Danmark er lederen vanligvis en rytter som jager hundene sine og kalles iblant «Wojens jeger» (en forvanskning av «Odins jeger»).^[10] Lokale sagn varierer; i Aabenraa fortelles om «Gynters ville jakt» med grå hunder; ellers ble mannen kalt Gynteroth og skulle ha bodde på slottet i Aabenraa. I Bevtoft ble det snakket om «kong Abels ville jakt». En husmann hevdet å ha møtt kong Valdemars ville jakt på Menstrup-markene en kveld han gikk hjemover fra arbeid. Han hørte angivelig kongen rope «Suu!» og så kom hundene med ild ut av gapet, fulgt av resten av jaktfølget - men på et blunk var alle vekk.^[11]

I England kan føreren være den saksiske opprøreren Wild Edric^[12] alternativt kong Arthur eller Herne the hunter. Det kan også være snakk om en britisk sagnkonge, Herla, som oppholdt seg for lenge i et alvebryllup og først kom tilbake flere hundre år etter at han forsvant;^[13]^[14] andre versjoner nevner eremitten St. Guthlac^[15] eller old Nick, dvs. djevelen; Woden^[16] ^[17]^[18] eller Jan Tregeagle som var en advokat fra Cornwall som unnslapp helvete, men nå forfølges av djevelens hunder. På Dartmoor snakket folk om Dewer, old Crockern eller selveste Francis Drake.

Ganferd

«Gandferd» eller gandreið var i norrøn tid og nordnorsk folketro et hekseritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet gandreið betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte.

Lussireia

Også i lussinatta, årets lengste og farligste og natta før luciadagen, kunne den kvinnelige vetten Lussi ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge på «lussiferd» eller «lussirei».

Asgardsreia - black metal nazi-festival i Ukraina

En festival for nynazister i Ukraina har tatt navnet Asgardsreia. ^[19]

Referanser

^ Ohrvik, Ane; Allkunne; Bø, Olav; Stovner, Ina Louise: «åsgårdsrei» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. mai 2024 fra [1]
^ «Odens jakt»
^ Carsten Hauch: «Den vilde jagt», kalliope.org
^ K.M. Briggs: The Fairies in English Tradition and Literature, University of Chicago Press, London, 1967 (s. 49-50)
^ «Devil's dandy dogs», encyclopedia of the Celts, hentet fra Wayback Machine
^ «åsgårdsrei», NAOB
^ Velle Espeland: Spøkelse! (s. 109), forlaget Humanist, Oslo 2002, ISBN 82-90425-57-0
^ Velle Espeland: Spøkelse!
^ Mathiesen, Eske K.: «den vilde jagt» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 13. mai 2024 fra [2]
^ Evald Tang Kristensen: Danske Sagn, København 1928-39
^ Wojens Jæger farer gjennem Hus eller Gaard, del 2
^ Katharine Briggs: An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures, «Wild Hunt», s. 436, ISBN 0-394-73467-X.
^ «Herla», wild hunt
^ King Herla and the wild hunt
^ Sebastian Morello: Reality and the wild hunt
^ Christina Hole: Haunted England: A Survey of English Ghost Lore (s. 5), Kessinger Publishing, 1941
^ Woden, Odin and the Runes, hentet fra Wayback Machine
^ Looking for the Lost Gods of England, hentet fra Wayback Machine
^ Ukrainsk black metal-festival

Se også

Kilder

Edvardsen, Erik Henning (red) 1997: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folkero og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. (s. 48-50). Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-17965-7 (P.Chr. Asbjørnsens lange artikkelserie fra Illustreret Nyhedsblad i 1852 med tittelen "Den vilde Jagt. Asgaardsreien" finnes gjengitt i denne samlingen på sidene 97-124.)
Lecouteux; Claude 2011: Phantom Armies of the Night. The Wild Hunt and the Ghostly Processions of the Undead. Vermont: Inner Traditions International. ISBN 978-159477436-2

Eksterne lenker

Salomonsen konversasjonsleksikon om Asgaardsrei

[1] Ohrvik, Ane; Allkunne; Bø, Olav; Stovner, Ina Louise: «åsgårdsrei» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. mai 2024 fra [1]

[2] «Odens jakt»

[3] Carsten Hauch: «Den vilde jagt», kalliope.org

[4] K.M. Briggs: The Fairies in English Tradition and Literature, University of Chicago Press, London, 1967 (s. 49-50)

[5] «Devil's dandy dogs», encyclopedia of the Celts, hentet fra Wayback Machine

[6] «åsgårdsrei», NAOB

[7] Velle Espeland: Spøkelse! (s. 109), forlaget Humanist, Oslo 2002, ISBN 82-90425-57-0

[8] Velle Espeland: Spøkelse!

[9] Mathiesen, Eske K.: «den vilde jagt» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 13. mai 2024 fra [2]

[10] Evald Tang Kristensen: Danske Sagn, København 1928-39

[11] Wojens Jæger farer gjennem Hus eller Gaard, del 2

[12] Katharine Briggs: An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures, «Wild Hunt», s. 436, ISBN 0-394-73467-X.

[13] «Herla», wild hunt

[14] King Herla and the wild hunt

[15] Sebastian Morello: Reality and the wild hunt

[16] Christina Hole: Haunted England: A Survey of English Ghost Lore (s. 5), Kessinger Publishing, 1941

[17] Woden, Odin and the Runes, hentet fra Wayback Machine

[18] Looking for the Lost Gods of England, hentet fra Wayback Machine

[19] Ukrainsk black metal-festival

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]