Tusse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Tussefolk», postkort av eventyrtegneren Theodor Kittelsen (1857–1914) utgitt 1908

Tusse eller tuss, i flertall tusser, er i mange norske bygder navn på noen av de vanligste overnaturlige vesnene eller vettene i norsk folketradisjon, nemlig huldrefolket, også kalt «de underbuans» eller «underjordiske». Norrønt þurs eller þuss betyr 'troll'.[1]

«Tussebryllup», postkort av Th. Kittelsen utgitt ca. 1948.

Tussene har et liv som gjenspeiler menneskenes skikker. Mennene, kalt huldrekaller, tusseladder og annet, blir i folketroen ofte framstilt som kortvokste, grå- eller blåkledte[1] gubber, mens huldrene blir skildret som vakre kvinner med kuhale og innhul rygg. Tussene bor under jorda, men gjerne nær mennesker i tilknytning til gårder og særlig setre. Mange sagn forteller om samkvem med mennesker, ofte til gjensidig nytte.[1]

Da man ennå drev med seterdrift var det god skikk å banke på seterdøra ved ankomst for sesongen og spørre om man fikk bo der den sommeren. Gjorde man ikke det, kunne huldrefolket hevne seg ved å gjøre buskap syk, eller gjøre ugagn og hærverk på gods og gård.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]