Dalsøyra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dalsøyra
Kaien på Dalsøyra
Butikken på Dalsøyra
Telegrafstasjonen

Dalsøyra er ei bygd i Gulen i Sogn og Fjordane. Her finnes barnehage, skole med barne- og ungdomstrinn og butikk. Fra gammelt av hadde bøndene på gården Dale allmenning og naust på Dalsøyra.

Historie[rediger | rediger kilde]

Folk på gården Dale skal fra gammelt av ha eid et jordstykke på Dalsøyra der de hadde naust. Da rutebåtene begynte å gå og det ble vanlig med motorbåter var det lite bruk for robåter og naust, og de forfalt et etter et.[1]

Første landhandel[rediger | rediger kilde]

Den første landhandelen på Dalsøyra ble startet i 1902 av Isak Breidvik som også var damskipsekspeditør da fylkesbåtane fikk stoppested her. Dampskipskaien ble bygget i 1911. Fra 1904 var Isak Breidvik også ansvarlig for en telegrafstasjon inntil ca. 1920 da den ble flyttet og Staten tok over driften.[2] Dalsøyra ble eget poststed i 1905, og den første poståpneren var John J. Kjellevoll.

Ny landhandel[rediger | rediger kilde]

1. juni 1928 fikk Sigurd Ellingsen kjøpe et stykke av naustgrunnen til tomt. Det ble da bygget to hus og de begynte med landhandel. I 1931 bygget de en liten trekai. Den ble bygget om og utvidet i 1948, og den fikk da en stor steinfylling og betongplate. Hovedbygningen hadde blitt bygget i 1939. I 1948 ble det satt opp to lagerbygg.[1]

Einar Sigurson Ellingsen tok over forretningen i 1957. Det ble da bygget fryselager og hele butikken ble utvidet og nyinnredet i 1965.[1]

Flystripe[rediger | rediger kilde]

Dalsøyra har en flystripe for mikrofly, Rompene Airport, som etter siste utbedring måler 210x20 meter.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid bind 2 side 181
  2. ^ * Sogn og Fjordane fylkesleksikon
  3. ^ «Dalsøyra Rompene Airport». Arkivert fra originalen 29. april 2009. Besøkt 23. januar 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen kommune 1996
  • Virkesdal, Erling: Mitt bu, min heim, min keisardom.....Litt slekts-, gards- og bygdehistorie. 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]