Åse Gruda Skard
| Åse Gruda Skard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. des. 1905[1] Christiania (Norge) | ||
| Død | 13. aug. 1985[1] (79 år) Bærum (Akershus) | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, kvinnesaksforkjemper, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Sigmund Skard (1933–)[1] | ||
| Far | Halvdan Koht | ||
| Mor | Karen Grude Koht[2] | ||
| Søsken | Paul Gruda Koht | ||
| Barn | Målfrid Grude Flekkøy Halvdan Skard Torild Skard Åsmund Skard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Åse Gruda Skard (1905–1985) var en norsk barnepsykolog og kvinnesaksforkjemper.
Liv og familie
[rediger | rediger kilde]Åse Gurde Skard ble født 2. desember 1905 i Kristiania og døde 13. august 1985 i Bærum. Hun var datter av historiker og politiker Halvdan Koht og lærer og kvinnesakspioner Karen Grude Koht. Hun giftet seg i 1933 med litteraturforskeren Sigmund Skard, seinere professor i amerikansk litteratur. De var foreldre til tvillingene Målfrid og Torild,[3] samt tvillingene Halvdan og Åsmund (arkitekt).[4] Faren var utenriksminister da Norge ble angrepet i 1940. Åse Skard bodde på den tiden med familien i Trondheim og reiste etter invasjonen til Sverige og videre til USA der de ble værende under andre verdenskrig.[3][5]
Virke
[rediger | rediger kilde]Hun ble i 1931 den første kvinne i landet som oppnådde magistergrad i psykologi, da hun tok sin avgangseksamen ved Universitetet i Oslo. I mellomkrigstida ble hun ansatt som assistent på deltid ved Psykologisk institutt, og fra 1947 til 1973 arbeidet hun som dosent i psykologi med vekt på barnepsykologi.[6] I 1934 etablerte hun Norsk Psykologforening, og satt som foreningens leder i årene 1945–1949. Fra 1950 til sist i 1970-årene ledet hun «Oslo-prosjektet», en longitudinal studie av 19 barns personlighetsutvikling i et Oslo-miljø. Prosjektet ga opphav til en rekke avhandlinger og artikler.
Hun beskrev seg selv som «glødende feminist» i sin selvbiografi (bind I, s. 204). I mellomkrigstida ble hun leder av landsstyret i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, NKAL, deltok i Arbeiderpartiets kvinneorganisasjon, der hun bl.a. satte i gang studiesirkler i barnepsykologi for arbeiderkvinner, og sloss for gifte kvinners rett til lønnet arbeid. Under andre verdenskrig oppholdt hun seg sammen med familien i USA (Washington DC) og holdt 300-350 foredrag i 38 av de amerikanske statene for å fremme Norges sak.
Gjennom utallige foredrag, over to tusen artikler og tjuefire fagbøker, var hun en viktig opinionsdanner i den norske etterkrigstiden.[3] Flere av bøkene og artiklene hennes kom dessuten ut i Sverige og til dels også i Danmark og Finland. Hun var sterkt engasjert i popularisering av psykologifaget, og var redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift i periodene 1936-40 og 1946-73.
I mange år etter andre verdenskrig skrev hun regelmessig artikler om barn og barneoppdragelse i Arbeiderbladet. I boka Ungene våre (1948) tok hun opp hvordan den moderne familie kunne la barns meninger komme fram i større grad. Hun ga ut flere hefter i serien Sosialdepartementets småskrifter:
- nr. 1: "Hva kan vi vente av barn på ulike alderstrinn?"
- nr.3: "Skal vi sette grenser for barna?"
- nr. 10 sammen med Eva Balke: "Barn og leik"
- nr. 11 sammen med Eva Braathen Dahr og Helen Vogt: "Når barn blir syke"
- nr. 12 med Rigmor Vesje: "Barn og mat".
I 1960 ga hun ut boka "Barn i dagliglivet - Hvordan skal vi oppdra og omgås våre barn i alderen 0-17 år". I 1965 kom "Barnet i samfunnet" (artikler i utvalg) og "Vanlige vansker med vanlige barn" og i 1972 "Praktisk barnepsykologi".[7] På 1970-tallet ledet hun en utredning for Sosialdepartementet om "Amming i Norge" med forslag ti tiltak for å øke amming.
En bibliografi over Åse Gruda Skards trykte arbeider 1915-1983 ble utgitt av Sigmund Skard på Universitetsforlaget i 1983. I 1985-86 kom hennes selvbiografi ut i to bind: Liv laga - Ei minnebok 1905-1940 og Fulle hender - Ei minnebok 1940-1985. Den siste inneholder en oppdater bibliografi.
På 1940- og 1950-tallet var Skard med i redaksjonsrådet for tidsskriftet Kvinnen og Tiden. I 1953 talte hun til Norsk Kvinnesaksforening om «Kvinnesak 3. akt» der hun som den første gikk inn for ikke bare å endre kvinnens, men også mannens rolle slik at begge foreldre var yrkesaktive og deltok i barneoppdragelsen.
Som forkjemper for barns rettigheter bidro hun til opprettelsen av nasjonalt barneombud.[8] Hun kan sies å være den første norske mediepsykolog,[8] idet hun i en årrekke satt i Kringkastingsrådet for NRK, der hun var sterk pådriver for programmet «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen», samt rådgiver for barneserien «Mattis».
Skard deltok i internasjonalt arbeid, blant annet i UNESCO, der hun ledet et internasjonalt seminar i småbarnspedagogikk i Tsjekkoslovakia i 1948. Hun var aktivt med å bygge opp Norsk Samband for Småbarnoppfostring og ble verdenspresident fra 1962 til 1968 i den internasjonale organisasjonen Organisation Mondiale de l'Education Préscolaire (OMEP).
Æresbevisninger og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap ble tildelt henne i 1976. I 2005 opprettet Norsk Psykologforening en pris i hennes minne: Åse Gruda Skards pris. Hun er avbildet på norsk frimerke (NK 1561).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Befring, Edvard. (2009, 13. februar). Åse Gruda Skard. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. mars 2017.
- ^ «Åse Gruda Skard». Store norske leksikon. 27. april 2020. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Skard, Sigmund (1987). Norsk utefront i USA 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203156398.
- ^ «Åse Gruda Skard». Store norske leksikon (på norsk). 24. mai 2018. Besøkt 24. juni 2019.
- ^ Åse Gruda Skard. (2013, 23. mai). I Store norske leksikon. Hentet 12. mars 2017.
- ^ a b «Åse Gruda Skard-prisen». Norsk Psykologforening. Arkivert fra originalen 26. desember 2019. Besøkt 28. april 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Åse Gruda Skard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Åse Gruda Skard på Internet Movie Database
- (en) Åse Gruda Skard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons NN
- (no) Bilder av Åse Gruda Skard hos Riksarkivet på Flickr
- (no) Alma Maters døtre har bilder fra hennes karriere.