Johannes Skar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes Skar
Johannes Skar.png
Født 18. november 1837
Død 3. februar 1914 (76 år)
Søsken Matias Skard
Nasjonalitet Norge

Johannes Olsson Skar (født 18. november 1837 på gården Skar i Øyer i Gudbrandsdalen, død 3. februar 1914 i Bygland) var en norsk folkeminnesamler. Han var bror til Mathias Skard.

Liv[rediger | rediger kilde]

Johannes Skar gikk på skolen i hjembygden Øyer, men gutten hadde en leselyst som ikke kunne tilfredsstilles av forholdene i den lille bygden. Sogneprest Nisser i Øyer fikk foreldrene til å sende ham på latinskolen på Lillehammer, og herfra ble han student i 1859. Ved universitetet i Kristiania begynte han å studere filologi, men måtte snart slutte på grunn av en nervesykdom. Denne sykdommen skulle komme til å forfølge ham resten av livet.

Etter en tid som huslærer forskjellige steder, kom han til det grundtvigianske miljøet ved Christopher Bruuns folkehøyskole Vonheim i Gausdal. Bruun og han hadde kjent hverandre alt fra barndommen, og Bruun ble siden gift med hans søster. På Vonheim fattet han interesse for folkekultur, spesielt for den gudbrandsdalske originalen Vis-Knut. I 1876 ga han ut en bok om Vis-Knut, som også inneholder opplysninger om folkeliv og folketro i Gudbrandsdalen.

Alt i 1873 dro Skar ut på sin første reise for å samle folkeminner, etter oppfordring av presten og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad, som ønsket at han skulle lete etter Draumkvedet i Setesdalen. Folkelivet og kulturen i denne dalen fascinerte ham i den grad at han stadig vendte tilbake, før han til slutt slo seg ned der for godt. En tid var han huslærer for distriktslege Kinck i Bygland, og ble dermed lærer for den unge Hans E. Kinck.

Etter en tid i Biri som lærling i blikkenslageryrket bosatte han seg på Neset i Bygland, hvor han livnærte seg som blikkenslager. For å fortsette arbeidet med innsamling av folkeminner behøvde han imidlertid mer tid og penger enn han kunne skaffe seg som håndverker. I 1881 samlet noen velyndere i Kristiansand, blant dem Jørgen Moe, inn penger til ham, og siden fikk han et stipend, etter anbefaling av P. Chr. Asbjørnsen. Fra 1897 til sin død fikk han et statsstipend på 1200, senere 1500 kroner.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Skar arbeidet med folkeminnesamlingene sine helt til han døde. Hans hovedverk ble de åtte bindene Gamalt or Sætesdal (1903–16), en unik dokumentasjon av den gamle bondekulturen i Setesdal. To av bindene ble utgitt etter hans død av Knut Liestøl. Verket inneholder sagn, eventyr, ordspråk, gåter, barnerim, viser, stev, leker, regler og annet. Foruten Gamalt or Sætesdal skrev han ikke mye, bortsett fra noen artikler i Fedraheimen, Syn og Segn, For Kirke og Kultur og Maal og Minne. I 1904 ga han ut boken Soga um Justinus Martyr Kyrkjefaderen, skrevet for setesdølene. Like før han døde arbeidet han på en lignende bok om Søren Kierkegaard. Han testamenterte sine samlinger til en folkeminnesamling på Universitetsbiblioteket.

Verker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Olav Bø: Johannes Skar: gudbrandsdølen som skapte «Gamalt or Sætesdal». Oslo: Norli, 1953

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]